Polarlykke Lykken i livet kommer med en logrende hale

Finnes det noe bedre start på dagen en å åpne et velfylt, velorganisert klesskap?

Jeg har en drøm om å åpne klesskapet mitt hver morgen, å finne perfekt passende, pene klær, nystrøket, med brettekant.
Det er som om jeg kan kjenne lukta av bestemors stiff-spray (stryke-stivelse) bare med tanken. Selvfølgelig både sortert etter type plagg og fargesortert.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Av alt husarbeid å gjøre, tror jeg at å rydde i klesskap er min absolutte favoritt.
Av alle plasser å holde orden, er klesskapet det største mareritt. Skjønner du hva jeg mener?

Men i dette gamle huset vi kjøpte, har klesskap alltid også vært noe av den største utfordringen. For det er dårlig plass til skap her.
Dem fleste soverommene har skråtak, å plassen er ikke så stor. Så til nå har barna hadd hver sin kommode med klær på rommene sine, mens vi voksene har hadd innebygde skap i gangen.

Men så har jeg hadd en tanke om klesskap kan passe inn på voksen-soverommet. Det jeg har undret på, har vært om det har vært plass nokk mellom seng og skap til å kunne åpne dører, eller om vi måtte ha skyvedører? Så har jeg tenkt på å vente til vi en vakker torsdag kommer oss i oppussing før jeg skal gjøre noe mer. Det meste i dette huset venter på en slik vakker torsdag med oppussing.
Men så viste det seg at naboen fikk sin Torsdag før oss, hvor hun ville gi bort sine 2 skap. Perfekt, da får jeg prøve hvordan det blir hos oss med skap før jeg investerer en formue i det. I tilegg får jeg en god midlertidig løsning på plass.
Så nå har vi voksene fått oss skap på soverommet, så kan barna få skapene i gangen, så kan dem ha kommodene til å samle enda mer leker i. Vinn, vinn, vinn.

Men, dette var definitivt enklere sakt en gjort. For skapene måtte hentes, samtidig som gubben hadde nok med egene prosjekter å ikke kunne hjelpe så mye som jeg hadde håpet.
Så da måtte jeg selv kjøre med henger på bilen mitt på snøfulle vinteren. Ikke er det en enkel henger å kjøre med heller. Den er så liten, at den er vanskelig å se når man rygger å kjører. Men jeg fikk det til.

Men så skulle skapene opp på soverommet. Å skapene var breiere en trappa, så dem måtte først bli skrudd ned, før vi kunne skru dem opp igjen.

Det har vært et sabla styr, men nå står dem der, praktfulle, å klare til å bli ryddet i. Jeg gleder meg til å organisere å fylle dem opp. Jeg bare venter på tid å anledning, for det er ikke like lett, med 120 %jobb i hjemmesykepleien denne uka, en samboer som jobber aftenvakt hele uka, en 2 åring og en 11 åring som skal følges opp, og en hund som skal ha sin daglige trening.
Men jeg skal nokk finne min tid innimellom alt, så har jeg troen på at dette prosjektet blir veldig bra etterhvert.

Men så lurer jeg litt om ikke disse skapene kunne blitt utrolig fine i svart? Kanske med noe gull i kantene? Men da måtte jeg nokk også ha malt selve soverommet i en lysere farge?
Tankespinnet går nå for fult, å kanskje vil det komme en fortsettelse. Men i første omgang, må jeg få klærne under kontroll, det skal jeg kose meg med i mine få ledige stunder denne uka.
Dette blir rett å slett uka med -Prosjekt klesskap.

Har du opplevd musikk så kraftfull, at du har begynt å le? Gråte? danse? Eller blitt sint?
Så kraftfull at hjertet begynner å riste?

Det er ikke så ofte det skjer, å sjeldnere jo eldre jeg har blitt, men noen øyeblikk der musikken har trengt seg dypt inn i hjerterota har det vært. Både på godt og vondt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har vært på bygdefester der musikken har vært så bra, at den har fått frem både latter, å fått kroppen til å danse i vei.
Jeg har hørt musikk så sørgelig at tårene bare har presset på.
Jeg har også blitt riktig sint, hvor jeg bare har hadd lyst til å slå i ei pute, aller helst knuse noe, eller kaste noe.
Jeg har hørt musikk så kraftfull at hele kroppen har ristet.

Jo, stemningen rundt har nokk garantert mye å si. Er du på fest så er jo som regelt humøret også på topp.
Har du nettop opplevd noe trist, vil humøret være på bånn.
Men sure toner kan også ødelegge god stemning, og muntre toner kan få opp stemningen.

Men hva er det mest kraftfulle musikalske øyeblikket du har hadd i ditt liv?

For meg var det en helt vanlig skoledag. Sliten etter skolen dro jeg hjem til en kompis, hvor jeg dumpet ned på sofaen for å slappe av etter en lang dag.
Hjemme hos han var liksom samlingssted for hele vennegjengen. Han bodde i en leilighet uten naboer, så der kunne musikken spilles høyt. Så var det lov å røyke inne der. I den tiden røkte vi alle sammen. Inne. Det var før røykeloven kom.
Han hadde et gigantisk stereoanlegg, som var koblet til tv. Å tv sto på en eller annen musikk-kanal, så vi fikk se musikkvideo til sangen som spilles.
Så kom en helt ny sang på topplisten.
En sang så kraftfull at kroppen ristet og tårene bare fosset ut. Så kraftfull, at selv om jeg ikke egentlig hadde vært spesielt trist den dagen, så bristet hjertet.

Jeg gråter enda den dag i dag når jeg hører

Evanescence – My Immortal.

Stemmen hennes, først så lave toner, så ropende når det gjør mest vondt. Hvordan kan man ikke gråte av denne liksom?

Denne helga har vært veldig musikalsk. Med MGP finale og god stemning i stua i går, mens jeg i dag har vært i kirka å hørt prinsessa synge i bygdas prosjekt-kor. Å det har vært helt hærlig med litt ekstra fokus på musikk. Det sorterer følelsene på en helt egen god måte.

I dag har virkelig vært dagen for å finne ting. Ikke mine ting, men gubben sine ting.

Egentlig, så er det veldig rart hvor rotete han er blitt dem siste årene. Å vi som ikke har nådd 40 årene enda, hvordan skal det gå?

Da vi ble sammen, da hadde han alltid kontroll på alle sine ting, å jeg var det rotete surrehuet som mistet alt.
Det er slik jeg alltid har vært. Litt vimsete, veldig rotete, spontan, og mye kaos. Men så ble jeg sammen med min rake motsetning.
Sammen med mann, barn, hus og hund, har jeg med tiden bare blitt flinkere å flinkere til å planlegge og organisere livet. Å jeg fungerer ikke lengere like godt uten en dose struktur. Da blir jeg bare løpende rundt som en hodeløs høns å ikke skjønner helt hva jeg skal gjøre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mens gubben, han hadde stålkontroll på tingene sine, så kom jeg, barna og hunden, å køddet til hele livet hans. Nå vet han ikke hvor han har noe som helst. Hver dag hører jeg -hvor er pengeboka mi? -Hvor er beltet mitt? -Hvor er telefonen min?

Det aller meste har jeg kunnet hjelpe han å finne på løpende bånd. Men så har det vært noe som har vært borte over lengere tid.
Som verktøyet han puttet i en pose da han ryddet bilen i høst en gang. Jeg har sakt flere ganger at den posen må være i uteboden, å han har svart flere ganger at han har sett, å der er den ikke. Da han begynte på nytt i dag å etterlyse verktøyene fant jeg dem. Gjett hvor?
-I uteboden.

Så var det disse nøklene til Firhjulingen. Her må jeg dessverre innrømme at jeg kanskje er medskyldig forsvinningen.
Det siste vi husker av dem, var at lillebror ville leke med dem, ei god stund før jul. Å denne dagen sa pappa ja. Men hva gjorde vi? Jo, jeg tror vi gikk tur med hunden først, men at han også hadde nøklene når vi gikk for å bade senere. Han hadde dem i allefall en stund i bukselomma. Det var på denne tiden han akkurat hadde oppdaget at han hadde lomme på buksene, å at det faktisk gikk å gjemme ting der. Å frakte dem med seg uten å holde dem i hånden. Dette med lommer var et veldig spennende fenomen. Å vipps, så var nøklene sporløst forsvunnet.

Vi har leita både høyt å lavt, inne og ute. Jeg vaska til jul å sjekket hver skuff i huset. Jeg har tømt støvsugeren, renset filteret i vaskemaskinen, gubben har tømt alle sine verktøykasser, vi har sortert oss gjennom prinsen sine lekekasser, vi har studert bakken utenfor hver gang den ikke har vært dekket med snø. Men nøklene har vært borte.
Nå hadde gubben forhørt seg om pris på å skifte tenkingslås på heile dritten, å ventet bare på neste lønn så han kunne bestille time.

Men på mirakuløst vis, så fant jeg nøklene i dag. Å der lå dem, helt åpent.
På soverommet vårt, på skrivebordet, ved siden av symaskinen.
Kan tro både gubben og lillebror var overlykkelig over dagens funn. Nå ser dem frem til å skru, å gjøre noen lettere reperasjoner, før dem skal vrom vroom vroooom av sted med ATV.

I mangel på nøkkel har jeg hørt ganske mye om alt man bare kunne gjort hadde man hadd ATV i orden. Den er vist enda mer fantastisk en foodprossesoren i «the julekalender», så nå venter jeg i spenning på at huset og eiendommen skal totalrenoveres. Her kan vi rydde opp skrot å få det sendt avgårde, hogge ved, vinsje det på plass i stabler, brøyteskjær som kan brøyte både til oss å resten av bygda, her kan hjul byttes med belter så vi kommer frem på toppen av fjellet om vi behøver.

Nei, en ATV er vist tidenes beste investering, bare man får bruke nokk penger på den, så tjener den seg inn helt selv.

Er det flere en meg som hører slike ting?

Siden i sommer har jeg hadd fokus på livsstilsendring. Jeg ønsker å bli like slank som jeg var før jeg ble gravid med lillebror som er snart 3 år.

Men jeg har ikke troa på en fast diett, da tror jeg vekta går både fort ned, å like fort opp igjen. Det som må til er en gradvis livsstilsendring. En diett jeg kan leve evig med. En måte å leve på hvor jeg ikke føler jeg hele tia må ofre noe.

Men hvordan få til det liksom??

Jeg kick-starta prosessen med Personlig trener. Hadde egentlig ikke tenkt å gjøre det så flott, hadde starta litt forsiktig for meg selv å gått ned 2 kg allerede, da bygdas PT sendte Mld om jeg ville være med på et lite prosjekt med gruppetrening og personlig oppfølging til et supertilbud.
Jeg har i grunn aldri heller likt å trene på treningsstudio, eller å trene styrketrening.
For å være helt ærlig har jeg alltid hatet denne form for trening, etter dem grusomme minnene fra gymtimene på ungdomsskolen.
Min favoritt-trening har alltid vært Hund, Hest, friluftsliv og svømming. Alt annet er bare huff og ork.

Men hvorfor ikke prøve tenkte jeg. Å jeg kan faktisk si jeg var positivt overrasket.
Styrketrening er ikke så ille når man har noen til å vise deg å gjøre det riktig, skryte av deg når du gjør ditt beste, og oppmuntre når du føler du sliter litt.
Så ble det en ganske bra sammenfletta gruppe også, der vi var flere amatører som følte vi dummet oss litt ut ilag. Det var hun som var PT som ble utskuddet.

Å det å hver uke se at man greier å løfte litt tyngere, å føle at det løse fettet under armene strammer seg til, det er en utrolig fin følelse.

Videre har jeg lært å fokusere på hva jeg skal klare, å ikke peike fingeren på alt jeg ikke skal å bør.
Derfor er fokuset at jeg skal spise knekkebrød til lunsj, gjerne med frukt å grønnsaker til.
Fisk minst 2 gang per uke, å kylling 1-2 gang per uke til middag. Så vann.

Jeg prøvde først med motivasjonsflaske med vann, hvor den er merket hvor mye jeg skal ha drukket hver time. Det funker kanskje for mange, men den funket ikke for meg.

Det er bare slitsomt å drikke så mye med sugerør. Vannet blir varmt utover dagen, så glemmer jeg den litt av.
Det som funker på meg er en annen drikkeflaske på 0,7L. Jeg fyller den om morgenen, drikker innimellom på jobb, å før lunsj er den tom. Da skal den fylles opp en runde til. Greier jeg 2 slike flasker på en dag, da er jeg fornøyd med meg selv.

Sist men ikke minst, så har jeg en hund som vil gå tur hver eneste dag. Jeg skulle gjerne gått lange fjellturer, eller jogger tur med høy puls. Men kombinert med fult arbeid og småbarnsliv, så er det vanskelig å sette som mål i hverdagen. Fjellturer er et mål for helgene, jogging får jeg vurdere på sommerhalvåret, så får jeg være fornøyd med at jeg kommer meg ut på en sikkelig gåtur 30-60 min hver eneste hverdag i all slags vær.

Hva er din favoritt-trening??

Før uværet satte inn Mandag, ryddet vi rundt huset det lille som var laust, tok inn ved så vi kunne fyre i tilfelle strømbrudd, ladet lys og lykter, kjøpte inn pølser i tilfelle middagen måtte tilberedes på bål, å sjekket stearinlysbeholdningen.

Dette er slikt som egentlig er stort sett på plass gjennom hele vinteren, men pleier å gå gjennom ekstra når uvær skal sette inn.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men i motsetning til alt uvær tidligere år, virker det som om at bygda vår har vært litt skånet denne uka. Det er jo egentlig utrolig bra. Jeg er jo egentlig kjempeglad for at ingenting er ødelagt, å alle mine har det bra.
Men så var jeg jo så godt forberedt, at jeg nesten hadde gledet meg til å fyre i peisen, tenne masse lys, få familien bort fra skjermene sine, spille brettspill og kose oss.

Å da kjenner jeg litt på skuffelse over å ha strøm. Spesielt når jeg får koselige stearinlys-snapper fra alle nabo-bygdene.
Er det innafor å være skuffet for at det ikke ble strømbrudd??
Vi har dårlig vær, stengte veier, stengte skoler, snø og vind. Men desverre har vi også strøm..

For øvrig tror jeg bikkja er glad for at vi har strøm. Hun var ikke noe glad for å bli dradd ut i styggeværet for å lufte seg i dag. Løp bare ned trappa å tisset, så rett tilbake til døra å ville inn igjen. Inne gjemmer hun seg i sofa under et pledd, hvor varme er det viktigste på jord.

Uværsmelding over hele landet. Stormen Ingunn, ekstremvær, orkan, gul-oransje eller rødt?
Det er umulig å ikke bli påvirket av værmeldingene denne uka. Men hvordan blir du egentlig påvirket?
Jeg vet mange blir veldig redde, og mange har god grunn til å bli redde også.
Uvær har krevd mange menneskeliv på ulike måter.
Spesielt har uvær på havet tatt mange liv.

Så sitter dem etterlatte igjen. Noen trekker for gardinene å vil aldri se havet igjen. Jeg kan forstå at dem føler det slik.

Men om det finnes en gud, en ånd eller noe som helst mellom himmel og jord, da er det akkurat i stormen jeg finner det nærmest oss mennesker.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For det er også noe storslått og allmektig, når havet kan reise seg opp, ta med seg hus og biler, å skylle vekk alt sammen på bare et øyeblikk. Da er det som om havet er vår herre, som bestemmer hvem som får leve, å hvem som i dag skal skylles vekk. Det er fascinerende og skremmende på samme tid.

Jeg har mange ganger lurt på hvorfor jeg ikke ble metrolog. Det tror jeg må være et kjempespennende yrke.
Så er vi så utrolig heldige som har gode metrologer nå i dag som kan forberede oss på når det blir ille-værre og værst. Før i tiden var dem ikke like heldige.

Men gamle værtegn kunne være gode dem også, å mange greier seg enda i dag veldig fint med barometer, almanakk og primstaven.

Gamle fiskere er eksperter på gamle værtegn. Det kan dem snakke om i timesvis.

Men uansett hva vi tror, vet og mener, så er det ingen av oss som kan styre været.

Hold dere trygge, hold ut, å kos dere innendørs.

Vi er nå kommet oss til slutten av januar. For 30 dager siden var vi alle veldig motiverte med hvor flott vi nå skulle gjøre både kroppen, livet og økonomien. Men hvordan går egentlig det?
Her går det mest gal-veien, men også litt rettvei.
Men du vet, hver dag er en ny begynnelse, så selv om det ikke fungerer utmerket enda, er det ingen grunn til å gi opp.
Jeg leste også et sted (tror d var på noe røykeslutt-greier) at det tar ca 60 dager å endre en vane. Enda en grunn til å kjempe videre. Du har litt vei igjen.

Mine nyttårsløfter:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

1. Sunnere livsstil. Trene mer, spise sunnere.
Vekta har gått nedover i januar, så det kunne jo vært positivt. Men dessverre har ikke treningsmotivasjonen helt vært der. Har vært syk, det er mørkt og kaldt, å barna har krevd all min energi. Så er det så sinnsykt godt med fløteis til dessert, eller sjokolade. Spesielt når jeg blør, eller det er dårlig vær, eller jeg er sliten. Så har jeg hadd bursdag, å da måtte vi jo ha kake. Og godteri.
Nei, årsaken til min lille vektnedgang har denne måneden vært en runde med heftig omgangssyke, hvor magen ble tømt helt fullstendig. Men neste måned, da skal jeg spise sunnere å være mer aktiv. Da kommer jo Sola jeg enda ikke har sett i år, å med Sola kommer det masse energi. Det skjønner dere vel?

2. Økonomi. Det punktet har jeg også gjemt til neste måned. Jeg hadde lovd prinsessa nye ski, så var det januarsalg, så var det plutselig litt mer jeg bare måtte ha akkurat nå når det var så billig. Så er det jo min bursdag-måned, å da måtte jeg jo ha gave både fra meg selv, gubben, begge barna, hunden og marsvinene.

3. Opplevelser og tur-glede.
Dette punktet har jeg vært helt rå på. Vi har vært på ski-tur i lysløypa og i ski-bakken. Vi har vært en liten tur på hytta. Lillebror og jeg har vært med venner både på teater og Kino. Prinsessa har vært på storby-helg med shopping og badeland sammen med tante.

4. Bli helt rå på blogging.
Nå er jeg i gang, Wish me good luck 🙂

Som dere ser, det går litt begge veier. Men så var ikke Senja bygget på en dag heller. Jeg har god tro på at dette året enda kan bli veldig bra. Alt jeg behøver er litt solskinn, og en ny dag, så ordner det seg.
Hvordan går det med deg i det nye året?

Like ovenfor Finnsnes barneskole, der er det et tur-område som kalles Hundremeterskogen.
Nede ved parkeringsplassen, der løypa starter, står det et skilt, med store bokstaver -SYRETESTEN.

Skrekkens barndomsminner kom snikende innpå når jeg så dette skiltet. Og minnene om ondskapsfulle gymlærere som bare ønsket oss vondt banket i hjertet.

Jeg løftet lillebror fint opp i bæremeisen, bestemt på at ingen dårlige minner skulle ødelegge det jeg hadde planlagt skulle være en fin tur. En turbotur, med enda en kode å samle inn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så er jo dette mamma-trening og kaloribrenning på sitt beste. -No pain, no glory.

Koden skulle etter tur-beskrivelsen være i den nest øverste gapahuken. Men kartet viste ikke gapahukene, å det sto ingenting om hvor mange gapahuker der var.

Stabbet meg oppover. En familie satt nede ved en gapahuk å hadde bål. Noen barn lekte i en kano, som sto på det som sannsynligvis har vært et lite vann før sommer og tørke satte inn.
Videre oppover. En gapahuk under oppbygging kunne det se ut som. Jeg pustet andpusten. Lillebror hermet å begynte å puste han også, selv om han satt meget rolig å avslappet på ryggen min. Slakker farten litt. Hvor går egentlig denne veien? Kanskje jeg skal ta en pause? Da begynner plutselig lillebror å rope -Heia, Heia, Heia. Han vil vist ikke at jeg skal stoppe, han heier meg heller videre. Oppover og oppover.

Så var det skiltet der igjen. SYRETESTEN!
Jeg ser på det. Et kart over bakken, med tydelig skrift at jeg nå er i mål. Men ingen bilder av gapahukene. Jeg har gått for langt. Men det var faktisk ikke så ille tur som jeg hadde fryktet. Alt var nå plutselig blitt så lett. Energien og motet var tilbake. Men hvor var da det turbo-skiltet? Jeg hadde jo gått bare forbi 2 gapahuker.
På tur ned stoppet jeg først i den øverste gapahuken. Leita høyt og lavt, foran og bak, men ingen turboskilt. Videre ned til neste, men ingen turbo der heller.
Passelig små irritert finner jeg frem saft, kjeks og sjokolade. Her tar vi oss en pause. Vi må kose oss, holde humøret oppe.

Lillebror begynner å leke. Så finner han på at han vil plukke blåbær, å går i retning stien igjen.
Men se der, en avstikker. En egen vei, opp til en gapahuk. Denne turen kunne virkelig vært veldig kort, hadde jeg vist hvor koden var fra begynnelsen av. Men som helt ny og fremmed i området, hadde jeg ingen ide om hvor den var. Å ikke var stien merket heller.
Jaja, jeg ønsket jo å bli noen kalorier fattigere, å turen var slett ikke så ille heller selv om jeg gikk både helt opp, helt ned, og litt opp igjen.

På tur med turbo her på Senja tipset oss om å gå trollstien til Stavkirka.
Tror denne turen må være rimelig ny, da vi ikke hadde hørt så mye om den før.
Men i fremtiden blir vi nokk å høre mye.
Jeg sier bare -For en tur. -Å for en opplevelse. -Å for en fantasi.

Nesten som om det blir slemt mot dem som skal gå om jeg poster for mange bilder, derfor blir jeg bare å gi en smakebit her på bloggen. Denne turen må bare oppleves. Spesielt om du har barn. Var oppfinnelser som dette gjennom hele turen. Barna fikk virkelig satt fyr på kreativiteten mens dem gikk.
Befinner seg på Grasmyra på Senja, finner kart og beskrivelse på ut.no

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Onsdag braket det løs med Finnsnes i fest. Småbyen Finnsnes sin sommerfestival. Vi hadde tidlig fått tak i rimelige biletter til familiekonserten med Emma Steinbakken.

Vi er ikke så ofte på konserter å slike festligheter, det er en sjelden mulighet når man har barn. Men familiekonsert var virkelig en fin opplevelse.

Det var lite knuffing, ingen fulle folk, å alle oppførte seg generelt bra.

Så var det også en veldig trivelig artist på scenen. Hun skapte god stemning, har en fantastisk stemme, og fine sanger. Hun passet perfekt for anledningen.
Og er nå prinsessa sin nye favorittartist.

Det er første virkelige konserten begge barna er med på, å for prinsessa var dette helt fantastisk. Hun vil garantert dra på flere konserter i fremtiden.