Mange lurer på hvordan det er å ha en dvergpincher, i forhold til andre hunderaser.
Å vi dvergpincher-eiere svarer ofte at det er en stor hund i en liten kropp. Men hva mener vi egentlig med det?

Jo, Dvergpincheren er en liten hund. Min er fullvoksen, å veier 5 kg. Hun er mindre en alle kattene i nabolaget.
Fordelene med en så liten hund er egentlig ganske mange. Dem kan fint leve hos noen som bare bor i ei leilighet i byen, å du behøver heller ikke en stor bil for å frakte den med deg på reise.
Den passer fint i håndveska. Den røyter også veldig lite, så det er lett å holde det rent i forhold til hvordan det er med andre hunder.

Men, bortsett fra valpetiden, det første leveåret, så liker den slettes ikke å sitte i ro i noen veske. Den er veldig aktiv, går gjerne på lange fjellturer, å elsker å trene agilyty.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Min hund kan spise en husky. Hun eier ikke magemål. Spiser og spiser. Bortsett fra vanlig tørrfôr, så må hun begrenses. Om vi hadde gitt henne en middag beregnet til 10 voksene mennesker, så hadde hun sikkert spist det også.

Hun ser og oppfatter ikke sin egen størrelse, å kan gjerne sette på plass både en dobermann og en leonberger om hun mener dem ikke oppfører seg godt nokk.

Hun bjeffer MYE og høyt. Det høres ut som om jeg har en hel flokk med hunder til tider, men jeg har altså bare en.

Hun har også lett for å fryse. Derfor er gode klær veldig viktig. Pelsen er tynn, og tåler dårlig både regn og kulde. Da hun var valp var dette helt håpløst, å det var som om hun var ubrukelig, og i dvale dem 2 første vintrene. Men nå er hun gjerne med ut om vinteren, så lenge det er ok vintervær.

Pelsen er veldig lettstelt. Børster av å til mest bare for kosen sin skyld.

Sterk som fy. Kan trekke ganske så tungt i forhold til sin egen størrelse. Om hun trenes riktig får hun tydelig definerte muskler å ser veldig stilig ut.

Trofast bestevenn. Tror hun ville gjort alt i verden for å beskytte sin matmor. Er tålmodig å snill. Vokter sin flokk.