Vinterhalvåret får hunden ofte løpe fritt her, mens om sommeren har jeg den i langline.
Så øver vi gjerne litt på sitt og bli, eller å passere fremmede mennesker uten å bjeffe.
Lille prinsen får ha med bøtte og spade, så er han super-opptatt med et viktig arbeid bare han forstår. Men han ser gjerne at vi andre løper å fyller opp det vi kan med vann til han.
Store prinsessa vil helst løpe barfot, uansett temperatur, synge alle tonene i fjellet, å få vind i håret.
Bøvær på Senja er nokk egentlig aller mest kjent for det merkelige kråkeslottet, og kråkeslott-festivalen. En egen festival for kunst, og kultur. Jeg er personlig ikke så helt inne på kunst-kjendiser, eller noe annet artister en pop-artister, så for meg er den største kjendisen som bruker å være der som jeg vet Moddi (Pål Moddi Knutsen).
Det er utrolig vakkert der, men skal du bade anbefaler jeg å finne en annen strand, her er alltid en del vind, selv hvor godt vær det er ellers.
Jeg så livet gå i reprise. Er min siste time nå kommet? Tar han meg? Barnet mitt? Eller hunden? Han ser egentlig veldig fredelig ut, akkurat nå i øyeblikket når han sitter der borte. Kanskje har han ikke oppdaget oss enda? Kanskje kan vi snike oss vekk?
Helt siden jeg var lita har jeg vært livredd.
Jeg husker bestefar kom hjem etter en tur med båten en gang, full av blod i hele hode, etter en skikkelig slosskamp med krapylet.
Di er store, og di er små. Di er egentlig litt vakker om di bare holder seg i ro, å tier. Men di er eksperter på å rope høyt å bråkete.
Om du går utendørs i byen eller ved kysten må du ikke ha noe mat åpent, da angriper han i allefall. Det har jeg opplevd mer en en gang.
Men den jeg så i går, den var noe helt uvanlig. Den var så helt sinnsykt svær. På størrelse med havørna. Jeg har sett mange stor-måsa her jeg bor, men denne trodde jeg seriøst først var ei ørn. Jeg turde ikke gå nærmere å ta bilde, så jeg sto på stor avstand å zoomet inn.
Om dere ser på bilde 2, er det en vanlig måse nede til venstre, å den skikkelig skummel stormåke til høyre. Det er en vesentlig forskjell på størrelsen. Er det rart jeg blir redd? Tror heller jeg vil holde 3 tarentella en å være nær den der.
I 2017 var datteren min 5 år. Vi var på miniferie i Tromsø, hvor vi gikk på kino å så ballerina. Åhh som hun kunne ønske hun også fikk danse ballett. Hun var helt betatt etter filmen, å danset rundt i månedsvis etterpå.
Men noe så fint som en ballett-lærer og ballett-undervisning er som di aller fleste vet, nærmest umulig å oppdrive laaaaaangt ute i bygde Norge. Enda værre i bygde Nord-Norge.
Derfor var overraskelsen svært stor da Senja kulturskole i 2020 kom med tilbud om ballett-undervisning.
Hun var selfølgelig med, dette ville hun.
Siden dette har vi vært på flere oppvisninger. Og vi er like begeistret hver gang. Det er helt utrolig hva den søte ballett-læreren greier å lære disse søte jentene.
Denne uka har det vært kulturskole-uke, hvor vi har fått se mange fantastiske talenter. Men høydepunktet var likevel når jeg fikk se min fantastiske lille ballerina på 10 år, som hun strålte av stolthet.
I dag har været endret seg sikkert 100 ganger. Det var om å gjøre å komme seg ut så snart som mulig da Sola glimtet til, å være nær hjemme når elingene kom.
Derfor ble det nært og enkelt i dag.
Første tur ut ble til Skaland-Stranda. Et barneparadis av en fjæra-tur. Der finnes krabber og tangsprell, det er lang-grunt, og lett å gå.
Ble litt spenning for hunden også, da vi fant en stokk, som vi trente på at hun skulle stå på med alle 4 labbene.
Måtte også stoppe opp å beundre hestehovene i parken litt. Di er virkelig sterke, der di alltid kjemper seg frem i alle slags utrivelige forhold.
Så står di å skinner for oss, liksom smiler av gult.
Tur nummer 2 og 3 ble i egen hage. Fant frem bøtter og spader og diverse annet til prinsen, så da var han i lekeparadiset.
Banker snø i bøtta, tømmer ut, flytter på det, flytter det tilbake. Livet er hærlig…
Her var vist en annen tapper soldat i Hagen også..
Årstidene i Nord-Norge, di er ikke som i resten av værden. Nord-Norge er noe helt for seg selv.
I år varte våren i 4 dager. Det var 2 dager med sol, og 2 dager med regn. Da vi våknet i morges, var vinteren kommet igjen. Nå skal det være vinter helt frem til sommeren.
Vi håper på en god sommer, da varer den i 2 uker. Det blir en uke med sol, og en uke med skyet oppholdsvær. Men det er ikke alltid vi får det, men vi håper.
Resten av sommermånedene har vi snø eller regn. Kaldt og mye vind.
En fin høst varer ofte i 6 dager. Da har vi 3 dager sol, og 3 dager skyet oppholdsvær.
Så er det vinteren. Vinteren er veldig lang i nord.
Noen år er det mye snø, godt skiføre, fine akeforhold, og fantastisk snøhulevær.
Snøfresing, snøskuter, og fine snøball-lykter.
Ikke alle liker snømåkingen.
Noen vintre er det lite snø, men mye frost.
Da foretrekker jeg å sitte inne med fyr i ovnen, stearinlys, og sjokolade.
Som du forstår, er årstidene litt annerledes i Nord-Norge. Men vi klager ikke på klimaet. Vi har jo så mye politikk å være missfornøyde med, så været, det må vi bare nyte.
Så mens vår verden raser i snø og sørpeskred, veiene faller fra hverandre, og fiskerinæringen flytter til Sveits for å unngå skatt, så tar vi på ullsokker i sandalene, og pusser sparken så vi ikke skal få flis i ræva den uka vi skal sitte på den i bikini å sole oss.
Som ny er det ikke alltid like lett å få med seg alt.
Det første jeg egentlig burde få i orden, er vell å skaffe meg en datamaskin å blogge fra. Min er ødelagt, så per nå bruker jeg kun mobilen.
Hva jeg har tenkt på:
-Google analytisk, dette er noe jeg ønsker å få opp å gå, så snart som mulig. Rett å slett fordi jeg er veldig nysgjerrig, og liker å ha en viss kontroll. Det føler jeg at Google analytisk gir. Så kan jeg følge med på hvor mange lesere, på hvilke innlegg, som kommer fra hvilken plattform, osv.
Men hvordan sette opp denne? Jeg finner rett å slett ikke noen god oppskrift på dette, står bare streker over, og at det skal komme en ny løsning?
-Bloglovin? Her får jeg vell bare reklamert for bloggen min og finne andre kule blogger? Som et blogg-samfunn som blogg.no, bare for hele værden?
-metapic, hvor jeg kan lage collage å tjene penger per klikk. Er det egentlig noe man tjener på??
-Blogg-app? Finnes den enda? Har ikke prøvd å Google selv, men husker det fantes en egen app å blogge fra, tilknyttet blogg.no før i tiden.
-Pinterest, om jeg skal lage masse diy innlegg, er dette en super reklamekanal.
Er det noe mere jeg burde tenke på?? Noen som har gode råd?
Dagens lydighetstrening handlet mest om å bli.
Nadia er i grunn flink å utføre en kommando, bare at hun blir aldri værende i kommandoen. Så om jeg ber henne sitte, så setter hun seg ned, men så reiser hun seg opp igjen like fort.
Jeg må nokk påta meg selv mest av skylda for at det er slik, da jeg ikke har vært hverken tålmodig eller konsekvent nokk til at jeg har trent noe mye på dette tidligere.
Men nå prøver vi på nytt. Å vet dere hva? Det ser ut til å funke.
Først har vi trent inn sitt. Sier sitt, gir godbit med en gang hun setter seg.
Når kommando sitt, virkelig sitter, går vi videre til trinn 2, som er bli.
Her må man starte i det små, så øke vanskelighetsgraden. Jeg sier sitt, sier bli, teller til 3 inni meg, og da hun enda sitter gir jeg godbit. I begynnelsen var hun ofte på letten før jeg rakk å telle til 2, da har jeg startet på nytt.
Etter hvert funket det fint å telle til 3. da teller vi til 7, så til 10.
Trinn 3 blir med mer forstyrrelse, hva om jeg går unna, hopper litt, kaster godbiter? Også her får jeg henne til å bli værende i sitt til en viss grad, men jeg må ikke gå for langt unna. Men vi øker det gradvis, litt og litt..
Så i kveld kom prinsessa hjem. Nadia ble helt tullerusk som hun pleier, med både bjeffing og hopping mot ytterdøra. Jeg ba henne gå på plass, å bli. Pleier aldri å funke.
Men i kveld funket det. Hun gikk i kurven sin, satt der mens prinsessa kom inn, hengte av seg klær, hilser på familien først, så på Nadia.
Ja Nadia var så flink at hun ble fortsatt værende på plassen sin etter å ha hilst også, mens prinsessa laget seg kveldsmat. Jeg ble så Gla og stolt av henne at hun måtte då seg både ei kokt skinke og et hundebein i belønning.
Tenk så hærlig om hun kunne lagt seg i kurven hver gang noen kom innom, å vente til vi hilste på henne?? Det hadde vært mye bedre en bjeffing og hopping når vi kom inn døra. Tror det er fult mulig, men det krever konsekvent trening fra min side. Vet ikke om jeg har tålmodighet til å alltid være konsekvent, men akkurat nå er jeg motivert.
En helt vanlig skade på hunder er kloskader. Derfor er det utrolig viktig å klippe klørne med jevne mellomrom, slik at man unngår at de blir for lange, setter seg fast, og rives av.
Det er derfor lurt å ha en fast rutine på klo-klipp. Jeg klipper klørne på min hund ca hver 2 til 3 uke.
Når hunden er valp er det lurt å klippe enda oftere, men da bare litt i tuppene, slik at valpen blir vant med å bli håndtert.
-Å hunden må roses godt, slik at den alltid forbinder klo-klipp med at nå kommer det noe superdigg. I dag ble belønningen ei grillpølse, sist var det en fylt kong.
I dag var vi desverre ekstra uheldige.
Trodde jo egentlig at hunden min i dag var værdens heldigste, da jeg hadde fri fra jobb, og hun skulle få min fulle oppmerksomhet, uten barna tilstede.
Først hadde vi hjemmespa med klo-klipp, massasje og børsting av pels. Koset oss inne å spiste god lunsj. Så gikk vi oss en tur ut når regnværet tok en pause. Nadia har fått seg en ny boblevest, så hun så jo riktig så stilig ut også i dag.
Men da Prinsessa kom fra skolen, ble likevel Nadia helt hoppende glad, som om hun hadde vært forlatt på vann å brød i ukevis.
Hun både løp og hoppet nedover bakken for å hilse å ta imot.
Da hun hadde roet seg, og vi var på tur opp bakken igjen, så jeg at blodet fosset.
Løftet henne opp å tok henne rett på badet, der jeg først skylte poten under rennende vann, slik at jeg fikk et overblikk over alvorlighetsgraden.
En revet klo kan fort bli veldig alvorlig, å krever veterinærbesøk.
Hell i uhell, var ikke dagens skade så stor og alvorlig som den fort kunne vært. Tror det som har skjedd er at jeg hadde klippet klørne ganske korte, å når hunden hoppet på grusveien har hun riftet/kuttet den opp i tuppen, slik at hun begynte å blø. Å en klo som blør, den blør enormt mye.
Men da det kun var helt på tuppen, smurte jeg blod-stopp pulver på, å tok på henne en potesokk.
Hun var bare så fornærmet da hun måtte ha en potesokk på, at hun gjemte seg under teppe, å så ut som værdens mest triste hund.
Men da kvelden kom og jeg hadde tatt av henne sokken, så logrer hun med halen å er gledelig med på en liten tissetur til.
Å igjen er værden et fint sted å leve.
Jeg er nokk ikke verdens yngste mamma, men slettes ikke den eldste heller.
Flere ganger i vinter har jeg og kjærest sammen med barna gått opp til gapahukene med rattkjelkene, for å kunne suse ned igjen i ei sabla fart.
Det er i grunn litt tungt å gå opp, da det stort sett bærer oppover hele veien. Men det er også en veldig fin trimtur, som vi absolutt behøver.
Gapahukene er vårt svar på postkassetrim. I 10 på topp regnes det som en lett tur.
Største utfordringen for oss er å bestemme seg for hvordan å få opp lillebror. Han trives best å sitte på kjelken, men det er lettere å ha han i bæremeis på tur opp. Samtidig blir bæremeisen litt i veien på tur ned.
Så det blir litt fordeler å ulemper uansett hva vi gjør.
Når vi er på toppen tar vi oss en fin pause, med godt vann å drikke, kanskje en sjokoladebit eller et sukkertøy.
Så suser vi ned på kjelkene. Lillebror sitter foran på mamma eller pappas kjelke. Prinsessa suser ned på egenhånd. Vi får så stor fart at vi må bremse litt, blir rett å slett litt skummelt. Men for hver tur vi har tatt, er farten blitt litt å litt større.
Lurer på om dette er noe jeg og kjærest kommer til å gjøre den dagen barna ikke er med oss?
Vi har det i allefall gøy nå.
