Har du opplevd musikk så kraftfull, at du har begynt å le? Gråte? danse? Eller blitt sint?
Så kraftfull at hjertet begynner å riste?
Det er ikke så ofte det skjer, å sjeldnere jo eldre jeg har blitt, men noen øyeblikk der musikken har trengt seg dypt inn i hjerterota har det vært. Både på godt og vondt.
Jeg har vært på bygdefester der musikken har vært så bra, at den har fått frem både latter, å fått kroppen til å danse i vei.
Jeg har hørt musikk så sørgelig at tårene bare har presset på.
Jeg har også blitt riktig sint, hvor jeg bare har hadd lyst til å slå i ei pute, aller helst knuse noe, eller kaste noe.
Jeg har hørt musikk så kraftfull at hele kroppen har ristet.
Jo, stemningen rundt har nokk garantert mye å si. Er du på fest så er jo som regelt humøret også på topp.
Har du nettop opplevd noe trist, vil humøret være på bånn.
Men sure toner kan også ødelegge god stemning, og muntre toner kan få opp stemningen.
Men hva er det mest kraftfulle musikalske øyeblikket du har hadd i ditt liv?
For meg var det en helt vanlig skoledag. Sliten etter skolen dro jeg hjem til en kompis, hvor jeg dumpet ned på sofaen for å slappe av etter en lang dag.
Hjemme hos han var liksom samlingssted for hele vennegjengen. Han bodde i en leilighet uten naboer, så der kunne musikken spilles høyt. Så var det lov å røyke inne der. I den tiden røkte vi alle sammen. Inne. Det var før røykeloven kom.
Han hadde et gigantisk stereoanlegg, som var koblet til tv. Å tv sto på en eller annen musikk-kanal, så vi fikk se musikkvideo til sangen som spilles.
Så kom en helt ny sang på topplisten.
En sang så kraftfull at kroppen ristet og tårene bare fosset ut. Så kraftfull, at selv om jeg ikke egentlig hadde vært spesielt trist den dagen, så bristet hjertet.
Jeg gråter enda den dag i dag når jeg hører
Evanescence – My Immortal.
Stemmen hennes, først så lave toner, så ropende når det gjør mest vondt. Hvordan kan man ikke gråte av denne liksom?
Denne helga har vært veldig musikalsk. Med MGP finale og god stemning i stua i går, mens jeg i dag har vært i kirka å hørt prinsessa synge i bygdas prosjekt-kor. Å det har vært helt hærlig med litt ekstra fokus på musikk. Det sorterer følelsene på en helt egen god måte.
Knallbra låt, hele det albumet er knallbra, min favoritt «Bring me back to life» 😜👍🏾🐰
For meg, er det intet som slår den første gangen jeg så videoen til ‘The show must go on’ med Queen med den fulle visshet om hvor syk Freddy Mercury var da den ble spilt inn..
Det er en trass, fighting-spirit, og rett og slett en f*ck you til AIDS-døden ut av denne verden, så når han formelig spytter ut ordene “I’ll face it with a grin, I’m never giving in, on with the show”…
Denne sangen ble i sin tid skrevet av en fortvilet Brian May, i det han og de andre blir hjelpeløse vitner til at Freddie regelrett spises opp innvendig. Teksten beskriver Mercurys attiitude, da han ikke sa et pip om hvor syk han var til noen før det etterhvert ble umulig å skjule. Han trodde imidlertid den ble ferdig for sent til at Freddie ville makte å synge den, men han tar ut absolutt alt han har igjen på å få spilt inn den sangen, -hvilket i bunn og grunn blir det siste han gjør før han forlater den legemlige tilværelse.
Musikk er alt mulig 🙂