Jeg hadde egentlig ikke tenkt å investere i, eller å plante en eneste plante denne våren.
Hvert år har jeg like optimistisk startet våren med å plante alt mulig rart og spennende. Så varer det fint til sommeren. Da er man plutselig mye på farten, å tomatplanter man har stelt så fint med hele våren dør av tørst på ei uke.
Å plutselig er alt samma dødt. Eller henger puslete sammen, så vidt i livet. Å det som gjorde meg lykkelig om våren, gjør meg plutselig trist midt på sommeren.
Derfor tenkte jeg å la være å plante noe som helst, å heller bruke tid å energi på andre ting som kan gjøre meg glad.
Selv om jeg i grunn elsker å holde på med planter.
Men så, var jeg på shopping i går. Greide å gå forbi dem nydelige påskeliljene ganske lenge. Men på siste butikken jeg var innom bare hoppet dem helt av seg selv oppi handlevogna. Men disse blir å gjøre meg lykkelig lenge, å er dem riktig så flinke, rekker dem å bli plantet ut i sommer også. Der ute i Hagen overlever planter enda lengere hos meg.
Men så, med kveldsmaten ble prinsessa plutselig supergira. Mamma spiste avokado, å hun har sett på tiktok videoer der dem får en plante ut av en avokadostein. Trenden startet vell under corona-pandemien, men jeg har klart å bla fint forbi den hele veien.
Men nå ville prinsessa prøve. Jaja, la oss gi det et forsøk. En plante burde vi greie også på sommeren. Får eventuelt bare ta den med på ferie om vi får den til å vokse.
Krysser fingrene på at det går fint, å at vi greier å ikke plante noe mere.
Barna har sitt eget rom helt bakerst, vi foreldre sover i midten, så har vi stua og kjøkken fremme.
Denne løsningen er helt super.
Om vi voksene vil sitte våken å prate litt om kveldene, så er vi likevell ikke helg tett på barna som prøver å sove. Det er også god bevegelseplass ved kjøkkenet, og toalettet er helt ok.
Her er også veldig god skapplass, så vi kan ha med oss ganske mye før det blir et problem. Jeg elsker dem naturlige fargene, nøytral stil, som lett kan pimpes litt opp etter humør og årstid med mitt personlige preg.
Å eie ei campingvogn er bare helt luksus. Ingen problem om noen ikke har gjesterom men ønsker oss på besøk, da kan vi ta vogna med, over alt hvor vi skal. Vi kan ta med oss det aller meste på ferien, å om vi er i utlandet kan vi hamstre ganske mye. Å siden vi har fast plass med spikertelt i nærheten, kan vi dra ofte på helgeturer.
Vi kan være sosiale på campingplasser om vi ønsker det, eller vi kan fri-campe om vi helst vil det.
Denne helga var det på tide å komme seg litt bort hjemmefra. Perfekt hytte-helg tenkte jeg.
Å det var på tide å få vekk litt snø fra taket på campingvogna oppdaga vi når vi kom, så det var i grunn godt timet.
Det er sikkelig koselig å ha et spikertelt på campingplassen å rømme til av å til. Komme seg litt bort hjemmefra, å få litt annen utsikt.
Vi har også vært på en liten by-tur, for byen er nærmere hytta en hjemme.
Var på biblioteket en tur med barna, et fint alternativ til lekeplassen når været er dårlig.
Barna liker seg veldig godt på bibiloteket.
Da vi kom tilbake var været litt bedre, så da tok vi oss noen runder med rattkjelken i bakken, å gikk tur rundt campingplassen, før vi avsluttet med å lage hufsa/spøkelse og snølykt på trappa.
Her på campingen er det egen ski-bakke, med ski-trekk. Men på grunn av mye regn og hard bakke, så fristet ikke det så mye denne helga.
Det ble heller mange små-turer ut, hvor vi tok rattkjelken med oss i nærmeste bakke.
Om kvelden er det veldig fint å sitte med både tegnesaker eller brettspill. Men en god film er heller ikke så værst.
Søndags morgen var igjen været ganske fint. Da laga vi bål i grillen, å grilla pølse til lunsj.
Så sendte jeg barna i bakken med kjelken mens jeg pakket i bilen.
Ei sikkelig kosehelg.
Men måtte gå gjennom litt matvarer og snaks å ta hjem. Hadde egentlig trodd tørrvarer å slikt hadde evighets-dato, men der trodde jeg vist feil. Selv om det aller meste var kjøpt i sommer, var mye av det utgått allerede. Spesielt potetgull og sjokolade, nøtter og supper. Men det kommer nokk til å bli spist likevel, bare litt fortere en planlagt.
Se for deg at du kommer hjem fra jobb, så er alle tingene dine flyttet rundt på, kategorisert og pent plassert i hyller og bokser. Hvordan ville du ha reagert på det?
Reaksjonen til 2 åringen som kom hjem fra barnehagen etter at mamma hadde vært hjemme en dag var å bli helt skrekkslagen. Det første han sa da han gikk inn i stua var -nei, mamma har rota.
Først skjønte ikke mamma helt hvordan han kunne komme med en slik kommentar. Her hadde jeg jo jobbet hardt for endelig å få litt system i lekene. Alle lekene som på morgenen var strødd utover gulvet var jo nå både kategorisert og pent plassert.
Men så kom jeg til å tenke, at han hadde jo på en måte litt rett likevel, for jeg hadde jo ødelagt hannes system. Kan jo hende han hadde en dypere mening med å ha det slik han hadde det.
Men når han begynte å utforske hva som hadde skjedd, gikk det fort over til lykke. For plutselig kunne han finne noe som hadde vært borte ei stund. Til å med noe vi alle har hørt han har lett etter. Som munnspillet sitt. Her om dagen måtte han få låne storesøster sitt, for han ikke kunne finne sitt eget. Ikke kunne noen andre det heller. Men i dag var det der.
Noen leker er også blitt borte. Det har han enda ikke lagt merke til. Leker han er begynt å bli for stor til å leke med, som han heller ikke har lekt med på lang tid, det kan pakkes bort.
Det er jo litt sånn også, at om man har for mye, så forsvinner litt interessen for alt. Derfor kan det også være greit å rullere litt på hvilke leker som står fremme, å holde unna noe. Så blir dem bortgjemte lekene nesten som nye når dem pakkes frem.
I dag har kjæresten bursdag. Hipp, hipp, Hurra! Hurra!
Men jeg jobber formiddag og han jobber ettermiddag, så denne uka ser vi ikke hverandre. Dermed har jeg lurt litt på hva hyggelig jeg kunne gjøre for han, selv om jeg ikke fikk feire dagen sammen med han.
Jeg er jo etter 14 år som kjærester blitt utrolig glad i den fyren, som er der å støtter meg uansett hvor teit jeg er, eller hvor urettferdig værden er.
Men så digger han aller mest dem kakene jeg behersker aller dårligst.
Men er det ikke det som er litt spennende da? En sikkelig utfordring.
Det ble til at jeg prøvde meg på kvæfjordkake denne gangen. Fulgte oppskriften til det søte Liv.
Men så var det dette med marengs da. Pisk den i glass eller stål, å når du kan holde den opp ned over hodet er den passelig pisket har jeg lært.
Men selv om jeg gjør dette, er det bare 50prosent av gangene jeg føler resultatet blir riktig. Hvorfor det?
Hvorfor faller den så lett sammen med en gang den blir tatt ut av ovnen? Å hvor seig har den lov å bli?
Vell, jeg synes kaka ble veldig god likevell. Den er litt seig, å litt sprø. Er det ikke slik denne kaka skal være?
Men om den hadde holdt seg slik den var inni ovnen? Da hadde den vært et mesterverk.
Neste gang blir den kanskje det. Spesielt om noen har noen smarte triks å dele?
For bydefolk er ofte fjellene en pekepinn på så mangt i livet. Ofte ser man symboler i fjellet, som er et sikkert vårtegn, eller høsttegn.
For oss som bor på Skaland vet vi at vinteren snart kommer når vi ser det første snøfallet har nådd Finnkona. Et fjell i Bergsfjorden som vi ser godt fra Skaland
Men hvorfor heter fjellet egentlig Finnkona?
Ser du det?
Der ligger hun, ei nydelig konemor, med nesen opp i skyene. Hode til venstre, 2 føtter helt til høyre. Sett fra Skaland ser man virkelig konturene av ei kone.
Det er litt gøy hvordan steder og landemerker har fått navnene sine.
Dette bildet tok jeg på gå-turen min i helga.
Enda er det lenge igjen til Finnkona skifter fra vinterklær til sommerklær. Når våren kommer kan vi høre hun røsker av seg vinterkjolen. Da raser det både snø og stein ned i havet under henne.
Opp gjennom tidene er det alltid en oppgave blant all husarbeid som skal gjøres som ofte blir diskutert i det vide og det breie om hvordan oppgaven skal gjøres helt rett, og hvor viktig det egentlig er å utføre oppgaven på rett måte.
Blir det feil, kan resultatet veldig fort bli katastrofalt. Men det finnes mange råd for å berge sine feil også.
Den skal sorteres. Blander du inn noe farget i det hvite, kan klærne fort bli både rosa, grønn, blå og grå.
Vasker du med for høy temperatur sliter du klærne unødvendig og dem kan krympe. Vasker du med for lav temperatur blir dem ikke rene.
Så er det noe som skal håndvaskes, eller vaskes på spesialprogram.
Kunsten å vaske klær kan være kjempevanskelig, å kostnaden med å gjøre feil kan bli stor.
Da jeg og samboer flyttet sammen, kastet han alle klær i maskinen sammen usortert på 50 grader. Da fikk han streng beskjed om at skulle han vaske noe annet en sitt eget fikk han bare lære seg å sortere.
Han har stort sett holdt seg unna hele klesvasken men det har vært noen ganger det har vært nødvendig at han har engasjert seg litt også med klesvasken.
Da har det også vært noen dyrere feilgrep, som den helt hærlige rosa Kashmir-genseren jeg en gang eide. Eller alle ullklærne til lillebror i str 1 år.
Ull kan noen ganger reddes med balsam. Men det kommer litt an på hvordan type ull, og hvor stor katastrofen er.
Ellers synes jeg krympet ull er helt supert til omsøm, å blir helt hærlige sitteunderlag.
Noen dukkeklær har det også blitt.
For ikke så veldig lenge siden behøvde vi ny vaskemaskin. Gubben ble sendt på shopping.
Det var bare det, at da han kom hjem med det han trodde var et godt kjøp, ble mor passelig irritert, å sa han hadde blitt lurt. Maskinen ble ikke åpnet, å han ble sendt i retur dagen etter med litt tydeligere spesifikasjoner.
Den maskinen han først kom hjem med var alt for liten. Til en småbarnsfamilie må det faktisk være litt størrelse på maskinen.
Da han igjen kom hjem med en nesten feilfri, passelig stor maskin, så turde jeg ikke å klage mere. Denne maskinen får duge dem neste 15 åran.
Det er bare et problem. Den mangler ull-program. Hvem lager å selger en vaskemaskin i Nord-Norge i 2023 uten ull-program?? Det er jo faktisk helt galskap.
Men heldigvis finnes det et program der man selv kan velge spesifikasjonene, slik at jeg stiller han inn på 30 grader, å 600 omdreininger, akkurat slik et ullprogram ville virket.
Men så var det den dagen jeg satte på ull til vask når jeg ikke var helt våken.
Jeg kan komme med 1000 unnskyldninger om at jeg er en sliten småbarnsmor i ammetåke, men feilen blir ikke rettet opp uansett hva jeg sier.
Å det var jeg som gjorde feil.
Jeg satte den på 40 grader, 800 omdreininger. Super undertøyet klarte seg, men den fine traktorgenseren til lillebror måtte gå tapt desverre.
Om noe hvitt blir rosa, kan det bli hvitt igjen om det håndvaskes å gnikkes godt i blenda/omo hvitt. Men det kreves hardt arbeid.
Man kan også prøve med klor.
Så er det dette med sur lukt da. Det er viktig å ha en ren maskin. Jeg rengjør filteret og døren til vaskemaskin etter hver vask.
Men så er det et til filter i ei luke nederst på maskinen. Dette renses noe mer sjeldent. Kanskje 3-4 ganger i året bare. Men litt etter som.
Så kjører jeg også maskinen tom av å til, med eddik. Det renser også systemet.
Så må man selvfølgelig henge opp eller tromle klærne med en gang dem er ferdig, ikke vente noen dager. Å kan du ikke ta dem me en gang, men dem må vente i maskinen noen timer, hold luka igjen helt til du skal henge opp. Når du åpner luka slippes det inn luft, å råtne prosessen starter.
Når jeg henger opp klærne rister jeg dem først. Da retter jeg opp litt krøller, å får litt ekstra luft inn i stoffet så det tørker fortere. Gjerne henge det ute i vinden.
Hva skal jeg så gjøre med traktorgenseren? Prinsessa mente den ville bli ei superkul lue om vi klippet av armene å syr den igjen i toppen. Eller hva med ei veske?
Jeg fikk høre en historie fra bygda jeg bor i som jeg tenker å dele med dere. Det finnes mange slike historier vet jeg, men dem har alltid tilhørt langt-bort-i-stan.
Dette er veldig lenge siden, at 2 damer hadde kommet gående fra Skaland, mot Bøvær.
Da dem gikk forbi kirkegården kunne dem høre masse lyder. Det var rop å skrik.
Dem fikk lokalisert lyden til den siste som var blitt begravd.
Det ble full panikk å dem slo alarm, så kort tid etter ble graven gravd opp igjen.
Kista var da slått i stykker, å dama i kista var full av sår. Hun hadde nå snudd seg andre vei i kista, å hadde ansiktet vendt nedover.
Men nå var hun dø. Hun hadde rett å slett gått tom for luft å kvelt.
Men hun hadde vært blitt begravd levende.
Legen som hadde erklært henne død ble selvfølgelig anklaget for ikke å ha undersøkt henne godt nokk om hun var død eller levende.
I den tiden ble den undersøkelsen gjort ved at dem holdt et speil fremfor både munn og nese. Kom det dugg på speilet var det enda liv.
Har du tenkt den skrekkelige tanken om du en gang skal våkne begravet? Kanskje flere vil ønske å bli kremert nå?
Om du havner i en slags type koma, kan du virke helt død. Kroppstemperaturen senkes, og hjertet og puls slår veldig sakte å kan være vanskelig å finne. Pusten blir veldig svak.
Å dette trikset med speilet fremfor munn og nese, det er ikke helt pålitelig det heller. Leste en artikkel i illustrert vitenskap om at kroppen avgir gasser i mange måneder etter at du er død. Så du kan faktisk få pust på speilet til en død person.
Etter å ha hørt flere slike historier, må jeg si jeg har blitt mer betenkt over mitt tidligere ønske om å bli begravd hele meg som jeg er.
Jeg har jo tenkt litt religiøst over det, for hva om jeg tar med min kropp videre i neste liv? Men om jeg skader eller donerer bort en nyre F.eks, vil jeg da bli født med nyrefeil?
Men hva skjer om jeg blir brent i døden? Vil mitt evige liv da fordufte å bli til bare ånden å skyene?
Prinsessa og mamma har laget hundekake for anledningen. Den falt virkelig i smak. Sånn storartet luksus mat får hun aldri ellers, men når man har bursdag, får man jo litt ekstra.
Så gikk vi favoritt-ruta på tur. Du vet, der også naboene går å tisser å gir fra seg mange spennende lukter.
Desverre kom snø-elingen, så sikten var ikke helt optimalt. Men jeg tror hun fikk luktet alt hun behøvde å vite.
Nå skal resten av dagen feires inne, sammen med familien….
Å matmor har fri-helg, så det blir god tid til både kos og gøy i helga. Loooooove it..
