Polarlykke Lykken i livet kommer med en logrende hale

Uværsmelding over hele landet. Stormen Ingunn, ekstremvær, orkan, gul-oransje eller rødt?
Det er umulig å ikke bli påvirket av værmeldingene denne uka. Men hvordan blir du egentlig påvirket?
Jeg vet mange blir veldig redde, og mange har god grunn til å bli redde også.
Uvær har krevd mange menneskeliv på ulike måter.
Spesielt har uvær på havet tatt mange liv.

Så sitter dem etterlatte igjen. Noen trekker for gardinene å vil aldri se havet igjen. Jeg kan forstå at dem føler det slik.

Men om det finnes en gud, en ånd eller noe som helst mellom himmel og jord, da er det akkurat i stormen jeg finner det nærmest oss mennesker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For det er også noe storslått og allmektig, når havet kan reise seg opp, ta med seg hus og biler, å skylle vekk alt sammen på bare et øyeblikk. Da er det som om havet er vår herre, som bestemmer hvem som får leve, å hvem som i dag skal skylles vekk. Det er fascinerende og skremmende på samme tid.

Jeg har mange ganger lurt på hvorfor jeg ikke ble metrolog. Det tror jeg må være et kjempespennende yrke.
Så er vi så utrolig heldige som har gode metrologer nå i dag som kan forberede oss på når det blir ille-værre og værst. Før i tiden var dem ikke like heldige.

Men gamle værtegn kunne være gode dem også, å mange greier seg enda i dag veldig fint med barometer, almanakk og primstaven.

Gamle fiskere er eksperter på gamle værtegn. Det kan dem snakke om i timesvis.

Men uansett hva vi tror, vet og mener, så er det ingen av oss som kan styre været.

Hold dere trygge, hold ut, å kos dere innendørs.

Vi er nå kommet oss til slutten av januar. For 30 dager siden var vi alle veldig motiverte med hvor flott vi nå skulle gjøre både kroppen, livet og økonomien. Men hvordan går egentlig det?
Her går det mest gal-veien, men også litt rettvei.
Men du vet, hver dag er en ny begynnelse, så selv om det ikke fungerer utmerket enda, er det ingen grunn til å gi opp.
Jeg leste også et sted (tror d var på noe røykeslutt-greier) at det tar ca 60 dager å endre en vane. Enda en grunn til å kjempe videre. Du har litt vei igjen.

Mine nyttårsløfter:

1. Sunnere livsstil. Trene mer, spise sunnere.
Vekta har gått nedover i januar, så det kunne jo vært positivt. Men dessverre har ikke treningsmotivasjonen helt vært der. Har vært syk, det er mørkt og kaldt, å barna har krevd all min energi. Så er det så sinnsykt godt med fløteis til dessert, eller sjokolade. Spesielt når jeg blør, eller det er dårlig vær, eller jeg er sliten. Så har jeg hadd bursdag, å da måtte vi jo ha kake. Og godteri.
Nei, årsaken til min lille vektnedgang har denne måneden vært en runde med heftig omgangssyke, hvor magen ble tømt helt fullstendig. Men neste måned, da skal jeg spise sunnere å være mer aktiv. Da kommer jo Sola jeg enda ikke har sett i år, å med Sola kommer det masse energi. Det skjønner dere vel?

2. Økonomi. Det punktet har jeg også gjemt til neste måned. Jeg hadde lovd prinsessa nye ski, så var det januarsalg, så var det plutselig litt mer jeg bare måtte ha akkurat nå når det var så billig. Så er det jo min bursdag-måned, å da måtte jeg jo ha gave både fra meg selv, gubben, begge barna, hunden og marsvinene.

3. Opplevelser og tur-glede.
Dette punktet har jeg vært helt rå på. Vi har vært på ski-tur i lysløypa og i ski-bakken. Vi har vært en liten tur på hytta. Lillebror og jeg har vært med venner både på teater og Kino. Prinsessa har vært på storby-helg med shopping og badeland sammen med tante.

4. Bli helt rå på blogging.
Nå er jeg i gang, Wish me good luck 🙂

Som dere ser, det går litt begge veier. Men så var ikke Senja bygget på en dag heller. Jeg har god tro på at dette året enda kan bli veldig bra. Alt jeg behøver er litt solskinn, og en ny dag, så ordner det seg.
Hvordan går det med deg i det nye året?

Like ovenfor Finnsnes barneskole, der er det et tur-område som kalles Hundremeterskogen.
Nede ved parkeringsplassen, der løypa starter, står det et skilt, med store bokstaver -SYRETESTEN.

Skrekkens barndomsminner kom snikende innpå når jeg så dette skiltet. Og minnene om ondskapsfulle gymlærere som bare ønsket oss vondt banket i hjertet.

Jeg løftet lillebror fint opp i bæremeisen, bestemt på at ingen dårlige minner skulle ødelegge det jeg hadde planlagt skulle være en fin tur. En turbotur, med enda en kode å samle inn.

Så er jo dette mamma-trening og kaloribrenning på sitt beste. -No pain, no glory.

Koden skulle etter tur-beskrivelsen være i den nest øverste gapahuken. Men kartet viste ikke gapahukene, å det sto ingenting om hvor mange gapahuker der var.

Stabbet meg oppover. En familie satt nede ved en gapahuk å hadde bål. Noen barn lekte i en kano, som sto på det som sannsynligvis har vært et lite vann før sommer og tørke satte inn.
Videre oppover. En gapahuk under oppbygging kunne det se ut som. Jeg pustet andpusten. Lillebror hermet å begynte å puste han også, selv om han satt meget rolig å avslappet på ryggen min. Slakker farten litt. Hvor går egentlig denne veien? Kanskje jeg skal ta en pause? Da begynner plutselig lillebror å rope -Heia, Heia, Heia. Han vil vist ikke at jeg skal stoppe, han heier meg heller videre. Oppover og oppover.

Så var det skiltet der igjen. SYRETESTEN!
Jeg ser på det. Et kart over bakken, med tydelig skrift at jeg nå er i mål. Men ingen bilder av gapahukene. Jeg har gått for langt. Men det var faktisk ikke så ille tur som jeg hadde fryktet. Alt var nå plutselig blitt så lett. Energien og motet var tilbake. Men hvor var da det turbo-skiltet? Jeg hadde jo gått bare forbi 2 gapahuker.
På tur ned stoppet jeg først i den øverste gapahuken. Leita høyt og lavt, foran og bak, men ingen turboskilt. Videre ned til neste, men ingen turbo der heller.
Passelig små irritert finner jeg frem saft, kjeks og sjokolade. Her tar vi oss en pause. Vi må kose oss, holde humøret oppe.

Lillebror begynner å leke. Så finner han på at han vil plukke blåbær, å går i retning stien igjen.
Men se der, en avstikker. En egen vei, opp til en gapahuk. Denne turen kunne virkelig vært veldig kort, hadde jeg vist hvor koden var fra begynnelsen av. Men som helt ny og fremmed i området, hadde jeg ingen ide om hvor den var. Å ikke var stien merket heller.
Jaja, jeg ønsket jo å bli noen kalorier fattigere, å turen var slett ikke så ille heller selv om jeg gikk både helt opp, helt ned, og litt opp igjen.

På tur med turbo her på Senja tipset oss om å gå trollstien til Stavkirka.
Tror denne turen må være rimelig ny, da vi ikke hadde hørt så mye om den før.
Men i fremtiden blir vi nokk å høre mye.
Jeg sier bare -For en tur. -Å for en opplevelse. -Å for en fantasi.

Nesten som om det blir slemt mot dem som skal gå om jeg poster for mange bilder, derfor blir jeg bare å gi en smakebit her på bloggen. Denne turen må bare oppleves. Spesielt om du har barn. Var oppfinnelser som dette gjennom hele turen. Barna fikk virkelig satt fyr på kreativiteten mens dem gikk.
Befinner seg på Grasmyra på Senja, finner kart og beskrivelse på ut.no

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Onsdag braket det løs med Finnsnes i fest. Småbyen Finnsnes sin sommerfestival. Vi hadde tidlig fått tak i rimelige biletter til familiekonserten med Emma Steinbakken.

Vi er ikke så ofte på konserter å slike festligheter, det er en sjelden mulighet når man har barn. Men familiekonsert var virkelig en fin opplevelse.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var lite knuffing, ingen fulle folk, å alle oppførte seg generelt bra.

Så var det også en veldig trivelig artist på scenen. Hun skapte god stemning, har en fantastisk stemme, og fine sanger. Hun passet perfekt for anledningen.
Og er nå prinsessa sin nye favorittartist.

Det er første virkelige konserten begge barna er med på, å for prinsessa var dette helt fantastisk. Hun vil garantert dra på flere konserter i fremtiden.

Denne sommeren bruker vi på å flytte inn i spikerteltet vårt.

Var så heldig i vår, at vi fikk kjøpe dette spikerteltet til en veldig god pris på Senja Camping, av noen bekjente, så nå skal vi teste ut denne typen Hytteliv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Er en del som må gjøres med spikerteltet, da det ikke har vært brukt på en god stund. Så har vi jo lyst også å sette vårt personlige preg på det.
Men her er det som alltid økonomien som rår over hvor fort og hvor stort vi får det til.

Trinn en blir å få koblet sammen vogn og telt på en god måte.
Vi tenkte først at det bare var å spikre en firkanta kasse som gikk inntil døra, men om vi skal bruke spikerteltet til vinteren som vi har tenkt, da er det vist ikke så enkelt likevel.

Det skal vist være mye telehiv i bakken her, så vi må ta høyde for at vogna vil bevege seg en god del når bakken fryser.

Vi ønsker også å få satt inn vinduer med utsikt ned mot vannet, og bygge platting rundt hele hytta.
Tenker å male både innvendig og utvendig, å selvsagt dekorere i vår unike hyttestil.

Dette med stil er noe jeg nå går å grubler veldig på. Stilen her har vært hvite vegger, svarte møbler, og rosa blomstrete pynt.
Kan se ut som det er en type svart, hvit, grå stil på heile campingplassen av spikerteltene. Med innslag av blå for dem vågale som bruker farger. Dette ønsker ikke jeg å opprettholde.

Følg meg gjerne videre om du vil vite hvordan hyttelivet i et spikertelt kommer til å bli.

Sist uke har det vært tivoli på Finnsnes, hvor vi selfølgelig måtte stikke innom.
Med ei vågal og tøff datter på 10 år, ble det hele 2 besøksdager på tivoliet, hvor hun fikk testet alle karusellene.

Det var også første gang lillebror fikk prøve en karusell, noe han selvfølgelig synes var kjempestas.

Storesøster var endelig stor nokk for den største karusellen, til foreldrenes store skrekk.
Jeg var egentlig redd det var siste gang jeg så henne der hun løp overlykkelig å satte seg i den som gikk opp ned.
Men heldigvis kom hun like lykkelig ut av den igjen etterpå, å sa det var ikke så skummelt som hun hadde trodd.
Var en gutt i vogna ved siden av som ikke var like lykkelig, der han kastet opp over både seg selv og di ved siden av.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi måtte også prøve lykken å se om vi kunne vinne noe. Men jeg er vist ikke den beste til å kaste på bokser. Heldigvis synes lillebror at trøstepremiene var enda bedre en di store bamsene. Han fikk seg en ny ball.

Popcornet smakte helt nydelig, noe annet godteri ville vi ikke ha. Synes i grunn det er helt ulogisk å selge kvalmende sukkerspinn på tivoli, men det er kanskje bare meg?

I allefall, tivoliet var som omreisende tivoli pleier å være. Ikke så bra som vi husker det fra barn og ungdomstiden, men barna våre synes det er helt supert, å det er i grunn det som er viktig.
Så synes jeg det er beundringsverdig at noen vil drive med omreisende tivoli. Lønna burde være god. Di reiser tross alt land og strand, vekk fra familie og venner. Mye jobb, montere opp, montere ned. Vaske opp spy, og spille mye høy musikk, å høre tenåringer teste ut hvor høyt og lyst di greier å hyle. Må være noe belastende å ha en slik jobb, både fysisk og psykisk. Tror ikke jeg hadde greid det.

En genial ide som mange campingplasser driver, er å ha et lite utvalg dyr på plassen. Da får man litt følelsen av både ferie, og gårdsbesøk i samme slengen.

Jeg har sett flere varianter av disse campingdyrene. Det behøver ikke være så mange, men det er utrolig koselig at di er her, og barna elsker det.
Er nesten blitt en sånn daglig rutine å gå en tur rundt dyreinnhengningen å hilse på.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her på camingen er det i år En papegøye, gås, ender, høner, kalkun, geiter, og kaniner.

Lillebror synes geitene er det mest spennende, siden di gjerne vil smake gress ved gjerdet, er nysgjerrige, lekene, og sosiale.

Storesøster liker papegøye som kan prate og plystre.

Barna finner fort sine favoritter blant dyrene, og kanskje vil det gjenspeile hvordan di blir som voksene i sin personlighet?

Når jeg var barn elsket jeg alle dyr på en gård, men la spesielt min kjærlighet til kuer.
Har du noe favoritt-dyr?

Ifølge illustrert vitenskap har jeg kjøpt meg en av verdens dummeste hunderase, som er blant di vanskeligste å trene.

Noen dager er jeg helt enig i dette, andre dager ikke.

Men basert på den erfaringen som jeg har, vil jeg si det i allefall ville vært 10 ganger enklere å trene en labrador eller en border collie fremfor en dvergpincher.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har mange ganger greid å trene henne opp til noe bra, men om ikke treningen fortsetter hver dag, da er alt glemt etter 2 dager.

Men når jeg i dag kunne la 2 åringen gå tur med henne, på en Campingplass fullt av andre mennesker og dyr i alle varianter, da vet jeg at vi har gjort noe rett.

En annen hund ville kanskje benyttet muligheten å jaget hønene som her var 4 meter unna. Men vår hund er utrolig trofast.
Hun kan godt bjeffe mot alt i hele verden, men hun holder seg nær familien, uansett hva.

Så når lillebror fikk holde i båndet, da viste jeg at hun ikke ville legge på sprang å jage noe som helst rundt oss.

Hun er kanskje ikke den smarteste, men hun er den mest trofaste familiehunden. Og vi er kjempeglad i henne akkurat som hun er.

Kjære lille søte prinsessa mi.

Etter at lillebror kom til værden, så har du måtte lære deg å dele på oppmerksomheten. Det har ikke vært bare enkelt. Du er så ansvarsfull og snill alltid, å gjør ditt beste i alle sammenhenger.

Når ferien din kom, ble det litt ekstra kjedelig, siden du fikk ferie litt før oss andre. Å når vi er utslitt å vil legge oss tidlig, har du enda litt mer energi.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Derfor passet det fint at mamma skulle ha en Fredag fri, før lillebror hadde tatt ferie fra barnehagen.
Så fikk vi en dag sammen, bare du og jeg, mor og datter. Og du fikk bestemme dagen.

Hva planlegger en 10 åring, når hun skal ha en dag sammen med mamma, bare di to?

*Å bake karamellkake til ferien.
Det viktigste var at vi skulle bake ei kake sammen. Hun hadde flere ideer. Det sto både gulrotkake, oreokake, sjokoladekake og karamellkake på ønskelisten. Men det endelige valget falt på karamellkake.

*Å spille Roblox.
Jeg har egentlig overlatt det som har med dataspill å gjøre til pappaen, men siden hun var sjef i dag, måtte jeg bare høre etter å prøve. Synes selv jeg tok det ganske lett, å hun var fornøyd med at jeg var med, så da var det jo ganske greit.

*Pannekaker og betasuppe til middag.
Det er jo bare en sikker vinner for alle barn i værden, er det ikke?

Formiddagen for oss to bare fløy avgårde, og tiden var ute på null komma niks. Men vi (spesielt hun) behøvde veldig en dag der oppmerksomheten var rettet på bare henne for en stund.
Det er ikke alltid enkelt å være eldst, flinkest, snill, og pliktoppfyllende.
Jeg er værdens heldigste mamma <3