Husmorfeil nummer 1.

Opp gjennom tidene er det alltid en oppgave blant all husarbeid som skal gjøres som ofte blir diskutert i det vide og det breie om hvordan oppgaven skal gjøres helt rett, og hvor viktig det egentlig er å utføre oppgaven på rett måte.

Blir det feil, kan resultatet veldig fort bli katastrofalt. Men det finnes mange råd for å berge sine feil også.

Jeg snakker selvfølgelig om klesvasken.

Den skal sorteres. Blander du inn noe farget i det hvite, kan klærne fort bli både rosa, grønn, blå og grå.
Vasker du med for høy temperatur sliter du klærne unødvendig og dem kan krympe. Vasker du med for lav temperatur blir dem ikke rene.

Så er det noe som skal håndvaskes, eller vaskes på spesialprogram.

 

Kunsten å vaske klær kan være kjempevanskelig, å kostnaden med å gjøre feil kan bli stor.

Da jeg og samboer flyttet sammen, kastet han alle klær i maskinen sammen usortert på 50 grader. Da fikk han streng beskjed om at skulle han vaske noe annet en sitt eget fikk han bare lære seg å sortere.
Han har stort sett holdt seg unna hele klesvasken men det har vært noen ganger det har vært nødvendig at han har engasjert seg litt også med klesvasken.
Da har det også vært noen dyrere feilgrep, som den helt hærlige rosa Kashmir-genseren jeg en gang eide. Eller alle ullklærne til lillebror i str 1 år.
Ull kan noen ganger reddes med balsam. Men det kommer litt an på hvordan type ull, og hvor stor katastrofen er.
Ellers synes jeg krympet ull er helt supert til omsøm, å blir helt hærlige sitteunderlag.
Noen dukkeklær har det også blitt.

For ikke så veldig lenge siden behøvde vi ny vaskemaskin. Gubben ble sendt på shopping.
Det var bare det, at da han kom hjem med det han trodde var et godt kjøp, ble mor passelig irritert, å sa han hadde blitt lurt. Maskinen ble ikke åpnet, å han ble sendt i retur dagen etter med litt tydeligere spesifikasjoner.
Den maskinen han først kom hjem med var alt for liten. Til en småbarnsfamilie må det faktisk være litt størrelse på maskinen.
Da han igjen kom hjem med en nesten feilfri, passelig stor maskin, så turde jeg ikke å klage mere. Denne maskinen får duge dem neste 15 åran.

 

Det er bare et problem. Den mangler ull-program. Hvem lager å selger en vaskemaskin i Nord-Norge i 2023 uten ull-program?? Det er jo faktisk helt galskap.
Men heldigvis finnes det et program der man selv kan velge spesifikasjonene, slik at jeg stiller han inn på 30 grader, å 600 omdreininger, akkurat slik et ullprogram ville virket.
Men så var det den dagen jeg satte på ull til vask når jeg ikke var helt våken.
Jeg kan komme med 1000 unnskyldninger om at jeg er en sliten småbarnsmor i ammetåke, men feilen blir ikke rettet opp uansett hva jeg sier.
Å det var jeg som gjorde feil.
Jeg satte den på 40 grader, 800 omdreininger. Super undertøyet klarte seg, men den fine traktorgenseren til lillebror måtte gå tapt desverre.

Om noe hvitt blir rosa, kan det bli hvitt igjen om det håndvaskes å gnikkes godt i blenda/omo hvitt. Men det kreves hardt arbeid.
Man kan også prøve med klor.

Så er det dette med sur lukt da. Det er viktig å ha en ren maskin. Jeg rengjør filteret og døren til vaskemaskin etter hver vask.
Men så er det et til filter i ei luke nederst på maskinen. Dette renses noe mer sjeldent. Kanskje 3-4 ganger i året bare. Men litt etter som.
Så kjører jeg også maskinen tom av å til, med eddik. Det renser også systemet.

Så må man selvfølgelig henge opp eller tromle klærne med en gang dem er ferdig, ikke vente noen dager. Å kan du ikke ta dem me en gang, men dem må vente i maskinen noen timer, hold luka igjen helt til du skal henge opp. Når du åpner luka slippes det inn luft, å råtne prosessen starter.
Når jeg henger opp klærne rister jeg dem først. Da retter jeg opp litt krøller, å får litt ekstra luft inn i stoffet så det tørker fortere. Gjerne henge det ute i vinden.

Hva skal jeg så gjøre med traktorgenseren? Prinsessa mente den ville bli ei superkul lue om vi klippet av armene å syr den igjen i toppen. Eller hva med ei veske?

Hun våknet begravet

Jeg fikk høre en historie fra bygda jeg bor i som jeg tenker å dele med dere. Det finnes mange slike historier vet jeg, men dem har alltid tilhørt langt-bort-i-stan.

Dette er veldig lenge siden, at 2 damer hadde kommet gående fra Skaland, mot Bøvær.
Da dem gikk forbi kirkegården kunne dem høre masse lyder. Det var rop å skrik.
Dem fikk lokalisert lyden til den siste som var blitt begravd.
Det ble full panikk å dem slo alarm, så kort tid etter ble graven gravd opp igjen.

Kista var da slått i stykker, å dama i kista var full av sår. Hun hadde nå snudd seg andre vei i kista, å hadde ansiktet vendt nedover.

Men nå var hun dø. Hun hadde rett å slett gått tom for luft å kvelt.

Men hun hadde vært blitt begravd levende.
Legen som hadde erklært henne død ble selvfølgelig anklaget for ikke å ha undersøkt henne godt nokk om hun var død eller levende.
I den tiden ble den undersøkelsen gjort ved at dem holdt et speil fremfor både munn og nese. Kom det dugg på speilet var det enda liv.

Har du tenkt den skrekkelige tanken om du en gang skal våkne begravet? Kanskje flere vil ønske å bli kremert nå?

Om du havner i en slags type koma, kan du virke helt død. Kroppstemperaturen senkes, og hjertet og puls slår veldig sakte å kan være vanskelig å finne. Pusten blir veldig svak.

Å dette trikset med speilet fremfor munn og nese, det er ikke helt pålitelig det heller. Leste en artikkel i illustrert vitenskap om at kroppen avgir gasser i mange måneder etter at du er død. Så du kan faktisk få pust på speilet til en død person.

Etter å ha hørt flere slike historier, må jeg si jeg har blitt mer betenkt over mitt tidligere ønske om å bli begravd hele meg som jeg er.
Jeg har jo tenkt litt religiøst over det, for hva om jeg tar med min kropp videre i neste liv? Men om jeg skader eller donerer bort en nyre F.eks, vil jeg da bli født med nyrefeil?
Men hva skjer om jeg blir brent i døden? Vil mitt evige liv da fordufte å bli til bare ånden å skyene?

Ellevill hunde-bursdag

Hurra! Hurra! Hurra!

I dag feirer dvergpincher prinsessa Nadia 4 år.
Å når familiens bestevenn har bursdag, da må det feires.

Prinsessa og mamma har laget hundekake for anledningen. Den falt virkelig i smak. Sånn storartet luksus mat får hun aldri ellers, men når man har bursdag, får man jo litt ekstra.

Så gikk vi favoritt-ruta på tur. Du vet, der også naboene går å tisser å gir fra seg mange spennende lukter.
Desverre kom snø-elingen, så sikten var ikke helt optimalt. Men jeg tror hun fikk luktet alt hun behøvde å vite.

Nå skal resten av dagen feires inne, sammen med familien….

 

Å matmor har fri-helg, så det blir god tid til både kos og gøy i helga.  Loooooove it..

Telenor-karusell

Hvert år arrangeres Telenor-karusellen hos de lokale idrettslagene.

Det er barneskirenn sponset av Telenor. Her får alle prøve å teste ut ski-ferdighetene sine.

Det er ikke så mye som skal til, å barna synes det er kjempegøy. Spesielt om dem får konkurrere mot en god venn fra barnehagen eller skolen.

For dem aller minste var det laget ei lita løype på fotballbanen. Her fikk mammaer og pappaer gå sammen med barna.

For dem som er større var det laget ei lengere løype i lys-løypa. Prinsessa gikk løypa på 2 km.

Så tar dem tiden på alle barna. Om vi vil kan det være en god motivasjon å skrive ned tiden så prøve å gå enda fortere neste gang.

Alle barna fikk også deltakerpremie. Hver sin lue med Telenor-reklame på. Også et glass saft.

På slutten av sesongen venter også en medalje eller pokal. Å diplom. Det pleier å være årets høydepunkt for prinsessa.

 

Kjære mamma

 

Uansett hvor galt det går i livet, hva galt du kan finne på å gjøre, og hvor mange ganger du snubler, så finnes det et menneske som alltid vil elske deg betingelsesløst.

Hun vil ta deg på fanget å trøste deg uansett hvor stor du er blitt. Hos henne vil du for alltid få lov å være liten når du trenger det.

Uansett hva du gir henne i gave, vil hun alltid bli gla, så lenge gaven er gitt fra hjertet.

Uansett hvor sulten hun er, vil hun alltid dele av det hun har med deg.

Hun vil kjempe med all sin kraft for å løfte deg opp og frem.

Ingen er så god som du mamma.

 

Gratulerer med morsdagen til alle dere flotte mødre, nyt dagen, den er vel fortjent.

Mamma

Faste som alle kan klare

I dag har det vært mye snakk om det å faste på jobb. Er jo fastelaven i morgen, så er jo i grunn helt naturlig samtaletema da.

Men jeg fant det meget interessant å snakke med dem eldre, om hvordan faste har påvirket lokalsamfunnet jeg bor i. Å mens vi snakket, kom også en del av minnene fra barndom og bestemor. For hva vil det egentlig si å faste?

 

Faste, betyr å holde fast ved.
Men når man snakker med folk med forskjellig bakgrunn, så er den videre tolkningen ganske så forskjellig.

For generasjon -bestemor, virker det som at her i lokalsamfunnet var fasten ganske så enkelt å bare kutte ut kjøtt, flesk og feit mat i 40 dager før påske. Det var i denne perioden jeg fra barndommen husker at vi bare hadde fisk og potet til middag.

Jeg har jo alltid tenkt at det er for at det er nå havet er kaldest, fisken smaker best, er lettest å få tak i, og litt økonomi.

Men det er altså flere ting som har gjort dette?

Å om det å faste rett å slett bare handler om å kutte ut kjøtt, å spise bare sunt i 40 dager, da burde vi jo egentlig gjøre det alle sammen tenker jeg.
Ikke bare av det religiøse troen på at man skal vise sitt offer, men også av den helsemessige årsaken?
Å vil ikke lammesteken smake ekstra godt til påske om det er en stund siden sist vi spiste kjøtt?

Generasjon 60-70 år, snakket også om at dem hadde bedrevet med sikkelig faste i sin tid. Men i ettertid, hadde det vært gjort i en dum tid, da barna var små å bodde hjemme. Det føltes helsemessig bra ut etterpå, men i småbarnsfasen anbefaltes det likevell ikke.
Her var det snakk i å kutte ut all mat, å bare drikke i ei uke eller to. Det ble laget en spesiell gulrot-juice som var veldig bra.

Personlig har jeg alltid tenkt på faste som noen av mine kollega gjør. Å kun spiser før soloppgang eller etter solnedgang, eller holder seg unna mat innenfor visse klokkesletter.

Men som du ser, kan faste tolkes forskjellig, å være flere ting. Har du spurt di eldre der du bor om dem har bedrevet faste? Og hvordan dem faster?

Dømt til blinde?

Har du noen gang tenkt over hvordan livet ditt ville vært, om du ikke lengere kunne se?

Er du helt avhengig av å se noe, for at livet skal gi mening? Eller kunne du enda hadd et fint Liv uten synet?
Om du måtte valgt bort en av sansene dine, ville du valgt synet eller hørselen?
Hva om du mistet dem begge?

Dette er tanker som ofte har streifet meg. Hver gang jeg har min årlige optikertime, eller som i dag, prinsessa har sin optikertime, eller når jeg tenker på bestemor.

For begge mine bestemødre var nesten blinde da dem gikk i grava. Med forkalkning og stær på øynene.
Den ene av dem, kunne nesten ikke høre noe heller. Å slike problemer, dem kan være arvelige.
Å med begge bestemødre nesten blinde, er jeg da dømt til å bli blind?

 

Nå lever jo selvfølgelig jeg et annet liv, i en annen tid, så kanskje vil problemene bli oppdaget tidligere? Å kanskje vil teknologien være såpass utviklet at synet kan reddes? Eller kanskje vil livet jeg lever gjøre meg fullstendig blind og døv og håpløst?

 

Hva kan jeg egentlig gjøre for å forebygge å bli blind? Jo, bestemor sa alltid at jeg må spise gulrøtter og blåbær, for det er bra.

Så vil jo dem fleste «eksperter» fraråde røyk og alkohol.

Men hva har dagens skjermbruk egentlig å si?
Eller ultraprossesert mat? Eller sprøytemidler? Eller mikroplast?

Å selv om jeg nå i senere tid har fått mer fokus på hva jeg fyller kroppen min med, er det tidsnok eller er det for sent? Å hvor stor skade gjør det når jeg har mine utskeielser?

Jeg håper jeg ikke er dømt til å bli blind. Men vet du hva, det går helt fint. For håpentligvis får jeg meg også en god hund.

Men å bli døv, det er mye værre. Dem sier det dem som hører dårlig, at det er så grusomt vanskelig å ikke kunne kommunisere med folk. Høre nyhetene, høre musikk, eller en bil komme bak deg når du går tur. Høre bølgeskvulp og fuglekvitter. Men når man en gang har hadd hørselen, så vil man kanskje fremdeles ha et minne om musikk? Jeg kan jo gå å nynne på en sang jeg ikke har hørt på lenge, å fremdeles høre den i minnet.

Å slik er det jo med synet også. Jeg har jo sett, så jeg vet jo hvordan en fugl ser ut. Eller havet, eller familien, eller fjellene.

Men å miste begge sansene, da er man ille ute. Det må være ensomt og trist.

Derfor må vi nå nyte det at vi faktisk kan både høre og se. Så heldige vi er som kan det.

 

Hverdagslykke hjemme

I dag var første ettermiddag hjemme denne uka. Å for en glede det var å ikke skulle stresse videre til noe som helst. Å ha barn med fritidsaktiviteter, kan til tider være voldsomt hektisk. Spesielt når man har flere.

Men nå er resten av uka kun jobb og hjemme.

Men helt på lat-siden kunne jeg jo likevell ikke være. Siden det er fastelaven på søndag hadde butikken tilbud på bolle-mel, vaniljekrem og vanlig krem. Sånn at man skal bli ekstra fristet til å fråtse i seg med godsaker før fasten begynner.
Åsså vi i Norge som er sluttet med faste for flere generasjoner siden. Men fråtse, det gjør vi bedre en noen gang. Å når bollemel bare kostet 10kr på joker, da bare måtte vi ha det.

 

Barna var jo overlykkelige for å få lov til å bake på en vakker torsdag også. Har ikke vært så mye baking etter at jeg begynte å prøve å leve litt sunnere. Å når vi først var i gang, da måtte vi smøre smør på flesk så det ble sikkelig digg. Med både vaniljekrem og melisglasur.

 

I dag er det også sikkelig kaldt her i Nord. Sånn type vindretning som blåser rett inn i huset, så varmepumpa jobber å jobber men det er bare ikke nokk. Så i dag måtte jeg også fyre i ovn, å tenne masse lys så vi skulle få varmen i oss.
Ikke ofte vi har fyrt i ovn etter at vi fikk varmepumpe. Men i dag måtte vi..

Lillebror var overlykkelig for at vi lagde bål også. Bål er noe av det beste han vet.
Hannes erfaring er jo da for det meste når vi lager bål ute, eller i grillhytta, å griller pølse. Men bål er bål, å han elsker det.

Stor hund i en liten kropp

Mange lurer på hvordan det er å ha en dvergpincher, i forhold til andre hunderaser.
Å vi dvergpincher-eiere svarer ofte at det er en stor hund i en liten kropp. Men hva mener vi egentlig med det?

Jo, Dvergpincheren er en liten hund. Min er fullvoksen, å veier 5 kg. Hun er mindre en alle kattene i nabolaget.
Fordelene med en så liten hund er egentlig ganske mange. Dem kan fint leve hos noen som bare bor i ei leilighet i byen, å du behøver heller ikke en stor bil for å frakte den med deg på reise.
Den passer fint i håndveska. Den røyter også veldig lite, så det er lett å holde det rent i forhold til hvordan det er med andre hunder.

Men, bortsett fra valpetiden, det første leveåret, så liker den slettes ikke å sitte i ro i noen veske. Den er veldig aktiv, går gjerne på lange fjellturer, å elsker å trene agilyty.

Min hund kan spise en husky. Hun eier ikke magemål. Spiser og spiser. Bortsett fra vanlig tørrfôr, så må hun begrenses. Om vi hadde gitt henne en middag beregnet til 10 voksene mennesker, så hadde hun sikkert spist det også.

Hun ser og oppfatter ikke sin egen størrelse, å kan gjerne sette på plass både en dobermann og en leonberger om hun mener dem ikke oppfører seg godt nokk.

Hun bjeffer MYE og høyt. Det høres ut som om jeg har en hel flokk med hunder til tider, men jeg har altså bare en.

 

Hun har også lett for å fryse. Derfor er gode klær veldig viktig. Pelsen er tynn, og tåler dårlig både regn og kulde. Da hun var valp var dette helt håpløst, å det var som om hun var ubrukelig, og i dvale dem 2 første vintrene. Men nå er hun gjerne med ut om vinteren, så lenge det er ok vintervær.

Pelsen er veldig lettstelt. Børster av å til mest bare for kosen sin skyld.

Sterk som fy. Kan trekke ganske så tungt i forhold til sin egen størrelse. Om hun trenes riktig får hun tydelig definerte muskler å ser veldig stilig ut.

Trofast bestevenn. Tror hun ville gjort alt i verden for å beskytte sin matmor. Er tålmodig å snill. Vokter sin flokk.

Møljekalas og samedagen

Lihkku sámi álbmotbeivviin❤️💙💚💛

I dag er det festdag i mange hjem i Norges land. Å samenes Nasjonaldag, den er virkelig verdt å feire. Som dem har kjempet for å få bevare sin kultur. Å som dem enda må kjempe.
I Norge i dag burde det være totalt unødvendig at noen må kjempe for å få være seg, sin historie, sin religion, å sin kultur.

Så same, eller ikke same, denne dagen må feires uansett, for oss og for dem. For Norges historie, for naturen, og for likeverd.

Personlig ble jeg invitert på Møljekalas hos mamma i dag.
Ikke ofte vi får tak i noe så godt og glamorøst til middag som mølja. I år er ikke det beste fisket heller, så selv om vi bor i fiskens rike, har det vært vanskelig å få tak i. Mye også på grunn av dem stormene og uværet som har vært, da har ikke båtene kommet seg it på havet.

Men i dag, da ble det middags-fest. Å det var godt kan du tro. Til å med katta fikk kose seg. Han var vell den som var aller mest fornøyd av oss alle. Vil tro han blir å sove godt i natt.

Mamma hadde også hjemmelaget tyttebærsyltetøy til fisken, det er det beste tilbehøret jeg vet, men har hørt at det ikke er så vanlig i andre sine familier som hos oss. At mange har det kun til kjøtt. Det høres jo rart it for meg. Noe så godt som tyttebær, det kan brukes til alt. Spesielt godt til mølja.