Onsdag braket det løs med Finnsnes i fest. Småbyen Finnsnes sin sommerfestival. Vi hadde tidlig fått tak i rimelige biletter til familiekonserten med Emma Steinbakken.
Vi er ikke så ofte på konserter å slike festligheter, det er en sjelden mulighet når man har barn. Men familiekonsert var virkelig en fin opplevelse.
Det var lite knuffing, ingen fulle folk, å alle oppførte seg generelt bra.
Så var det også en veldig trivelig artist på scenen. Hun skapte god stemning, har en fantastisk stemme, og fine sanger. Hun passet perfekt for anledningen.
Og er nå prinsessa sin nye favorittartist.
Det er første virkelige konserten begge barna er med på, å for prinsessa var dette helt fantastisk. Hun vil garantert dra på flere konserter i fremtiden.
Denne sommeren bruker vi på å flytte inn i spikerteltet vårt.
Var så heldig i vår, at vi fikk kjøpe dette spikerteltet til en veldig god pris på Senja Camping, av noen bekjente, så nå skal vi teste ut denne typen Hytteliv.
Er en del som må gjøres med spikerteltet, da det ikke har vært brukt på en god stund. Så har vi jo lyst også å sette vårt personlige preg på det.
Men her er det som alltid økonomien som rår over hvor fort og hvor stort vi får det til.
Trinn en blir å få koblet sammen vogn og telt på en god måte.
Vi tenkte først at det bare var å spikre en firkanta kasse som gikk inntil døra, men om vi skal bruke spikerteltet til vinteren som vi har tenkt, da er det vist ikke så enkelt likevel.
Det skal vist være mye telehiv i bakken her, så vi må ta høyde for at vogna vil bevege seg en god del når bakken fryser.
Vi ønsker også å få satt inn vinduer med utsikt ned mot vannet, og bygge platting rundt hele hytta.
Tenker å male både innvendig og utvendig, å selvsagt dekorere i vår unike hyttestil.
Dette med stil er noe jeg nå går å grubler veldig på. Stilen her har vært hvite vegger, svarte møbler, og rosa blomstrete pynt.
Kan se ut som det er en type svart, hvit, grå stil på heile campingplassen av spikerteltene. Med innslag av blå for dem vågale som bruker farger. Dette ønsker ikke jeg å opprettholde.
Følg meg gjerne videre om du vil vite hvordan hyttelivet i et spikertelt kommer til å bli.
Sist uke har det vært tivoli på Finnsnes, hvor vi selfølgelig måtte stikke innom.
Med ei vågal og tøff datter på 10 år, ble det hele 2 besøksdager på tivoliet, hvor hun fikk testet alle karusellene.
Det var også første gang lillebror fikk prøve en karusell, noe han selvfølgelig synes var kjempestas.
Storesøster var endelig stor nokk for den største karusellen, til foreldrenes store skrekk.
Jeg var egentlig redd det var siste gang jeg så henne der hun løp overlykkelig å satte seg i den som gikk opp ned.
Men heldigvis kom hun like lykkelig ut av den igjen etterpå, å sa det var ikke så skummelt som hun hadde trodd.
Var en gutt i vogna ved siden av som ikke var like lykkelig, der han kastet opp over både seg selv og di ved siden av.
Vi måtte også prøve lykken å se om vi kunne vinne noe. Men jeg er vist ikke den beste til å kaste på bokser. Heldigvis synes lillebror at trøstepremiene var enda bedre en di store bamsene. Han fikk seg en ny ball.
Popcornet smakte helt nydelig, noe annet godteri ville vi ikke ha. Synes i grunn det er helt ulogisk å selge kvalmende sukkerspinn på tivoli, men det er kanskje bare meg?
I allefall, tivoliet var som omreisende tivoli pleier å være. Ikke så bra som vi husker det fra barn og ungdomstiden, men barna våre synes det er helt supert, å det er i grunn det som er viktig.
Så synes jeg det er beundringsverdig at noen vil drive med omreisende tivoli. Lønna burde være god. Di reiser tross alt land og strand, vekk fra familie og venner. Mye jobb, montere opp, montere ned. Vaske opp spy, og spille mye høy musikk, å høre tenåringer teste ut hvor høyt og lyst di greier å hyle. Må være noe belastende å ha en slik jobb, både fysisk og psykisk. Tror ikke jeg hadde greid det.
En genial ide som mange campingplasser driver, er å ha et lite utvalg dyr på plassen. Da får man litt følelsen av både ferie, og gårdsbesøk i samme slengen.
Jeg har sett flere varianter av disse campingdyrene. Det behøver ikke være så mange, men det er utrolig koselig at di er her, og barna elsker det.
Er nesten blitt en sånn daglig rutine å gå en tur rundt dyreinnhengningen å hilse på.
Her på camingen er det i år En papegøye, gås, ender, høner, kalkun, geiter, og kaniner.
Lillebror synes geitene er det mest spennende, siden di gjerne vil smake gress ved gjerdet, er nysgjerrige, lekene, og sosiale.
Storesøster liker papegøye som kan prate og plystre.
Barna finner fort sine favoritter blant dyrene, og kanskje vil det gjenspeile hvordan di blir som voksene i sin personlighet?
Når jeg var barn elsket jeg alle dyr på en gård, men la spesielt min kjærlighet til kuer.
Har du noe favoritt-dyr?
Ifølge illustrert vitenskap har jeg kjøpt meg en av verdens dummeste hunderase, som er blant di vanskeligste å trene.
Noen dager er jeg helt enig i dette, andre dager ikke.
Men basert på den erfaringen som jeg har, vil jeg si det i allefall ville vært 10 ganger enklere å trene en labrador eller en border collie fremfor en dvergpincher.
Jeg har mange ganger greid å trene henne opp til noe bra, men om ikke treningen fortsetter hver dag, da er alt glemt etter 2 dager.
Men når jeg i dag kunne la 2 åringen gå tur med henne, på en Campingplass fullt av andre mennesker og dyr i alle varianter, da vet jeg at vi har gjort noe rett.
En annen hund ville kanskje benyttet muligheten å jaget hønene som her var 4 meter unna. Men vår hund er utrolig trofast.
Hun kan godt bjeffe mot alt i hele verden, men hun holder seg nær familien, uansett hva.
Så når lillebror fikk holde i båndet, da viste jeg at hun ikke ville legge på sprang å jage noe som helst rundt oss.
Hun er kanskje ikke den smarteste, men hun er den mest trofaste familiehunden. Og vi er kjempeglad i henne akkurat som hun er.
Etter at lillebror kom til værden, så har du måtte lære deg å dele på oppmerksomheten. Det har ikke vært bare enkelt. Du er så ansvarsfull og snill alltid, å gjør ditt beste i alle sammenhenger.
Når ferien din kom, ble det litt ekstra kjedelig, siden du fikk ferie litt før oss andre. Å når vi er utslitt å vil legge oss tidlig, har du enda litt mer energi.
Derfor passet det fint at mamma skulle ha en Fredag fri, før lillebror hadde tatt ferie fra barnehagen.
Så fikk vi en dag sammen, bare du og jeg, mor og datter. Og du fikk bestemme dagen.
Hva planlegger en 10 åring, når hun skal ha en dag sammen med mamma, bare di to?
*Å bake karamellkake til ferien.
Det viktigste var at vi skulle bake ei kake sammen. Hun hadde flere ideer. Det sto både gulrotkake, oreokake, sjokoladekake og karamellkake på ønskelisten. Men det endelige valget falt på karamellkake.
*Å spille Roblox.
Jeg har egentlig overlatt det som har med dataspill å gjøre til pappaen, men siden hun var sjef i dag, måtte jeg bare høre etter å prøve. Synes selv jeg tok det ganske lett, å hun var fornøyd med at jeg var med, så da var det jo ganske greit.
*Pannekaker og betasuppe til middag.
Det er jo bare en sikker vinner for alle barn i værden, er det ikke?
Formiddagen for oss to bare fløy avgårde, og tiden var ute på null komma niks. Men vi (spesielt hun) behøvde veldig en dag der oppmerksomheten var rettet på bare henne for en stund.
Det er ikke alltid enkelt å være eldst, flinkest, snill, og pliktoppfyllende.
Jeg er værdens heldigste mamma <3
Nå i helga var jeg og lillebror alene hjemme. Tradisjonen tro, tok jeg turen til Mefjordvær for å få med meg litt av Mefjorddagan.
Fra jeg var liten jentunge har familien alltid tatt turen til Mefjordvær i forbindelse med Mefjorddagan, omentrent første helga i juli.
Det var under dette jeg fikk dra på min første bygdefest som 15 åring, og mange diskotek før det. Her har vært revy, pubkveld med quiz, sjørøverfester og vakkre eventyr.
Her har vært både kyssing og hjerteknusing.
Hvor stort arrangementet har vært, det har variert veldig fra år til år.
Men di siste årene har det vært noe mindre.
Her har vært utfordringer med både frivillige, og økonomi, som har påvirket nedskjæringene.
Men stemningen er fremdeles kjempekoselig.
Og som småbarnsmor har jeg uansett ikke behov for den største bygdefesten og revyunderholdningen. Men det kan jo være hyggelig å få det igjen når barna blir større.
Lillebror synes i allefall det var kjempegøy å møte noen tøysete sjørøvere, å være med dem på skattejakt. Å da han fant ut at gullpengen han fikk av en sjørøver kunne spises, da ble han stor i øynene. Å se på værden sammen med en gutt på snart to år, det er verdt mer en alt gull på havet.
Egentlig, så har vi diverse kostymer liggende, så var jo tenkt å kle ut lillebror som en sjørøver for anledningen. Men der det har ligget rundt om i veien hele vinteren, var plutselig alt sporløst forsvunnet når vi hadde bruk for det. Eneste vi fant var lillebror sitt sverd. Så da ble det bare sverd, å sjarmørhatten som fikk duge denne helgen da. Vi får stille sterkere neste år.
Mefjordvær er jo bare ei heilt utrolig vakker bygd. Her ser du fjellene som strekker seg stupbratt opp mot himmelen.
Havet som slår hardt imot bergene i storm og uvær. Måsen som skriker høyt for å overdøve havdønningene.
Her lever huldra fredelig inne i dalen, mens heksa ikke lever like fredfullt under knuten.
Småtrollene ruller stein ned fra fjellet, draugen lusker i havet, og noen gjemmer seg kanskje fra værden inne i russehula?
En fin «postkassetrim» på Skaland er å gå opp til Gapahukan på Myran i sommerdalen på Skaland.
Denne turen er kjempefin både sommer og vinter. Passer bra for di som har barn å ikke vil gå for langt på tur, eller som en trimtur flere gang i uka om du behøver å pese litt ekstra.
Turen starter med det gamle kommunehuset rett ovenfor butikken på Skaland, å du følger skiltet vei til Husfjellet. Så når du kommer på traktorveien er det egentlig bare å følge veien helt til du ser Gapahukene.
Det er 2 gapahuker som står ved siden av hverandre, så er det laget bål-gryte på utsiden midt i mellom gapahukene om du vil grille deg pølser på turen.
Når vi var der på tur, var det noen jeg tror var polsk, som holdt på å grille seg pølser. Derfor er det antydning til røyk på bildene, men det var ikke til å unngå.
Lurte litt på hva di tenkte, der begge hundene satt utenfor gapahuken å stirret på maten demmes, mens jeg skrev oss inn i turboka?
Hundene ser jo ofte ut som om di aldri får mat i blikket. Skikkelige matvrak. Har lurt noen ganger på om min DP kommer til å spise seg ihjel en vakker dag? Hun er 5kg, men spiser fort 5kg mat om hun får mulighet. Joda, hun bor i en matglad familie, men finnes det ikke grenser??
På Skaland på Senja finnes det noe helt unikt, som ikke finnes så veldig mange andre steder i værden. Et grafittverk.
Grafitt brukes i smelteverk og metallindustri til ildfaste digler, støpeformer, og ligende, da den tåler nesten 4000 °C. Dessuten brukes grafitt til belegg i bremsetromler, som smøremiddel og i blyanter, batterier, anoder, med mer. (https://snl.no/)
Bygda har veldig lenge hadd gruvedrift som sin hovednæring, og i gamle dager hadde di fabrikken sin oppe i fjellet. Der var det også flere hus, så flere familier bodde også der oppe, jobbet, å gikk bare ned av å til.
Under krigen ble Skaland okkupert av tyskerne i hovedsak på grunn av grafittverket.
Men etter Brann i 1985, ble fabrikken og arbeidsfolket flyttet ned til havet og bygda. Igjen står bare ruinene oppe i fjellet.
Det er ikke lov å gå dit opp uten tillatelse, da det er langt i fra trygge områder å bevege seg på.
Men om man får gå opp dit, er det litt som å tre inn i en spøkelsesby.
Der har vært så mye Liv å røre. Så mange folk har trødd sine ben der, både som barn og voksen.
Kunne ønske noen med kapital kunne bygd det opp igjen som museum, det tror jeg kunne vært ganske kult.
Noe annet som også er ganske kult med dette området, er denne musikkvideoen, som er spilt inn her
Ganske sikker på at di aller fleste digget den sangen for noen få år siden, men at videoen var spilt inn på yttersiden av Senja tror jeg ikke alle fikk med seg..
Lurer på hva som satte Ruben på ideen om å gå til det gamle nedbrente grafittverket??
Når jeg går med 2 hunder og 2 barn i skogen, da er det sjeldent at jeg ser andre dyr en fugler.
Jeg vet jo at dem er der, men med min bråkete gjeng, så oppdager dyrene oss lenge før vi oppdager dem, så stikker di å gjemmer seg.
Men da jeg i går gikk på søndagstur til gapahukan, så stoppet plutselig hundene opp, og sto å så noe forundret ned i steinura. Jeg hørte noen lyder, å måtte se etter om jeg så noe. Der var flere hull i bakken.
Å plutselig et lite søtt hode som stakk ut å freset til oss. Jeg vil tro hun hadde et kull med barn inni hula, å prøvde å skremme oss vekk. Så da kjappet jeg meg bare å knipse et bilde, så tok jeg flokken med meg videre så vi ikke forstyrret henne mer.
Kunne jo egentlig ønske å få tatt både flere og bedre bilder, men ønsket ikke å skremme henne så veldig.
Hun var jo bra tøff som turte å stille seg opp mot hele flokken min da.
