Se for deg scenarioet i et vanlig småbarnsliv.
På mårran finner guttungen flagget fra 17 mai vi enda ikke har rukket å pakke vekk.
Passelig småstressa da klokka går alt for fort, været er grusomt, setter jeg lillebror i baksetet, han nekter å gi fra seg flagget, men roper heller bare Hurra, Hurra, Hurra..

Et stressa mamma-hjerte orker ikke engan prøve å krangle vekk det flagget, kanskje er det uinteressant innen vi har nådd barnehagen, 2 min biltur unna.
Skulle vell egentlig ha gått den korte avstanden, men i dette været, med snø, regn og slafs, orker jeg rett å slett ikke.
Bikkja hopper også i bilen, å vil være med.

Så kjører vi.

1 min unna står en politimann å veiver meg inn. Promille-kontroll.
Har ikke rørt alkohol på 3 år tror jeg, så det var ikke noe problem.
Er egentlig veldig Gla å takknemlig for at di også kommer hit å har kontroll. Når man har små barn, ønsker man gjerne ikke å ha fulle, idioter på veiene.
Men veska, lommeboka, og seterfikatet, det ligger igjen hjemme. Jeg forklarer han at siden jeg bor rett der, å bare skulle rett dit, tok jeg ikke veska med.

Så mens jeg prater så fint jeg greier til politimannen, sitter lillebror i baksetet å roper Hurra med flagget sitt, mens bikkja stemmer i på -Ja vi elsker.

Det gikk heldigvis greit med han politiet fikk jeg inntrykk av, han sa i allefall at han trodde det gikk greit for denne gang.

Hurra, Hurra, Hurra!!!!

 

Om du planlegger deg en overnatting eller strandtur til Bøvær på Senja, vil jeg anbefale å vurdere om du ikke heller skal stoppe opp på lille-Bø.

Her er helt nydelig lita sandstrand, fantastisk utsikt, og mye lunere mot vær og vind.
Så er det også litt mer privat, da det ikke bor noen fastboende her.

Ulempen med stede må være at det er nært hovedveien, men det er generelt lite trafikk her, så det burde likevel ikke være noe problem.

 

Å har du barn med på turen, da er dette et perfekt sted å finne fine skjell, vasse med tærne i vannet, eller å bygge sandslott..

p

Kanskje er det fordi jeg er småbarnsmor at jeg reflekterer mye over dette med tradisjoner?

Jeg ønsker jo gjerne at barna mine en gang skal sitte igjen med mange gode minner, å tenke at sånn var det vi gjorde det.

Men hvilke tradisjoner er egentlig vanlig å ha til 17 mai?

Fra min egen barndom, og på jobb i hjemmesykepleien har jeg fått med meg og hørt om noen.
Og noe er viktigere enn annet hos alle oss forskjellige mennesker i Norges land. Vi er forskjellige, heldigvis.

 

 

Hvordan pynter vi hjemme for 17 mai?

-Med duk på bordet. Noen har en helt enkel rød eller hvit duk, noen har en fantastisk brodert, heklet, eller strikket duk, noen har kjøpt duk, papirduk, eller utbrettet serviett.
Ei dame jeg kjenner har heklet duker og løpere i rødt, hvitt og blått som passer sammen, og lagt på alle bord og benker i hele hovedetasjen, i hele mai.

 

-Gardiner med flagg på hører vell bare til di aller mest patriotiske, men det finnes det også.

-Flagg. Vi pynter med flagg, vi tegner flagg, strikker og syr.
17 mai 1945 fortalte en mann, at da fikk alle barna tegne seg et flagg på skolen, som di limte fast i en pinne, å viftet med i toget.
Det var bare en mann i bygda som hadde greid å ta vare på flagget for tyskerne under krigen, å det var stor stas ved huset hans da han heiser det til topps denne dagen.

-Blomster. Personlig liker jeg å kjøpe 17 mai bukett på butikken som jeg setter i en fin vase på spisebordet.
Noen plukker villblomster å lager egene buketter.
Veldig mange er også å plukker seg et bjørkeris som pyntes, enten inne, eller på trappa.

-Stearinlys. Det er jo veldig koselig med levende lys, å på butikken selges det masse fine lys med norske flagg på. Personlig tenker jeg at det kan vente til småbarnstiden er over i allefall.

-Nyvasket fint hus, eller fullstendig kaos?

Tror vi alle egentlig ønsker det nyvasket, ryddig, og pent. Men selv hvor godt forberedt vi er, så er det i allefall sannheten for alle med barn, at huset veldig fort er fullstendig kaos.
Det er strykebrett, strykejern, kjoler, sko, glitter, sølvtøy, puss, fløyter og flagg over alt.

Hvordan har du det hjemme denne uka?

 

Mat.

Det er ingenting som er så viktig blant tradisjoner som dette med mat. Uansett anledning, så kan man kjenne smak i munnen av ett eller annet tradisjonsrikt.

 

– 17 mai frokosten er for mange dagens høydepunkt, med eggesalat, laks og kakao.

– Middag spises av mange på restaurant.

-Du spiser pølser, is og kake på en eller annen skole ett eller annet sted.

-Grillmat hjemme om ettermiddagen.

 

 

Klær.

-Bunad, festdrakt, kjole og dress. Hvordan klær vi har på denne dagen er også veldig tradisjonelt. Jeg tror paraplyen må være Norges mest brukte tilbehør denne dagen, eller hva tror dere?

 

Barneleker.
På skoler rundt omkring arrangeres flere tradisjonelle leker. Dette er typisk

-Fiskedam

-Sekkeløp

-Potetløp

 

Da jeg var barn kan jeg i tilegg minnes både sukkerspinn og gassballonger. Kanskje er det enda vanlig rundt omkring, men ikke her på bygda. (Heldigvis mener jeg).

Så må man selfølgelig også nevne

-Korps

-Tog

-Russ

-Slottet og kongefamilien

-Tv fra hele landet

 

Er det nå flere viktige ting jeg har glemt? Ikke fått med meg?
Er noe hos meg helt annerledes hos deg?

I dag var den varmeste dagen så langt i år.
Bare synd hele formiddagen måtte tilbringes på jobb.

Men ettermiddagen, den måtte vi utnytte hvert minutt av. Varmet oss middagsrester fra helga, så middagen var unnagjort i en fei, så var det rett ut.

Fikk frem raka, å fikk raka en liten bit av den alt for store plenen. Men lillebror fant frem vannflaska å ville heller ha vannkrig med mammaen sin.

14 grader på ettermiddagen, det er jo helt fantastisk.

Nå skal det komme regn, så neste soldag kan være langt unna..

Jeg er ikke egentlig typen som bekymrer meg så veldig når noen blir syk. Kanskje er det fordi jeg jobber på sykehjem, men jeg vet jo at det som oftes går fort over.

Så når hunden fikk diaré natt til tirsdag, men likevel var i fin form, tenkte jeg det ville gå fort over. Hun spiste jo til å med.
Men da hun i tillegg begynte å kaste opp på onsdag, ja da tenkte jeg litt mer at hun kanskje behøvde veiledning. Så da var det å passe på at hun bare spiste små måltider, å gi alle i familien streng beskjed om å ikke gi henne noe, slik at jeg alene kunne ha oversikt på hva og når hun spiste.

 

Men da hun enda kastet opp på Torsdag, ja da ble jeg oppriktig bekymret og begynte å bli redd.
Hun greide jo ikke å holde på noe av hva hun spiste.
Men hun ville spise, og hadde god matlyst. Vann gikk det også unna med. Formen er fin.

Jeg ringte veterinær, som ikke hørtes særlig bekymret ut. Er dette helt vanlig lissom? Jeg har ikke opplevd mine tidligere hunder slik.

Men skånsom mat. Kylling og ris er å anbefale. Så da prøvde vi med det. Men alt kom bare opp igjen.

Så er det å tenke igjennom. Har hun spist  ei farlig ute eller inne? Er det treningen? Hva feil har skjedd?

I dag ble det tur til veterinæren. Tok ikke sjangsen på å se det an over helga.

Veterinær undersøkte. Ikke vondt når vi trykker noen steder, temperatur ok.

To løsninger:

1. Prøve noe tilskudd som er bra for mage og tarmflora, og spise skånsomt for, å håpe det går over.

2. Rønken, finne ut hva som feiler, sannsynligvis samme behandling, men da vet man om det sitter noe fast i mage/tarm eventuelt.

Med disse to løsningene handler det ofte om økonomi tror jeg. Hadde jeg hadd dårlig råd måtte jeg valgt første løsning å håpet på det beste.
Heldigvis har jeg forsikret hunden.

Så da ville jeg ha løsning 2. Det er jo tross alt fredag, jeg bor langt unna veterinær, så det å vente å se synes jeg hørtes alt for risikabelt ut. Er jo tross alt et av barna mine det er snakk om.

Hun har en kraftig betennelse i magen kunne di se. Fikk noe tilskudd for å regulere magen, kvalmestillende tabletter og skånsomt for hun kunne spise.
Det føles veldig godt ut å vite hva det var. At det går over. Jeg håper det går over fort.

Nå har vi på grunn av oppkast tatt ut alle matter i huset, vasket alle trekkene til sofaen, og vasket di fleste pledd vi har i huset.

Nå håper jeg det blir litt roligere rundt oss fremover, sliter veldig på mammahjertet når noen ikke er helt som di skal.
God helg ønskes til alle dere der ute.

Jeg angrer mange ganger på at jeg ikke ble metrolog istedenfor, for det er lite som er så fascinerende som været. Å det er heller aldri feil å snakke om været. Sier du noe om været, da er samtalen i gang.

På jobb i dag spurte jeg noen gamlinger hvorfor det snør nå? Reinkalvria har jo vært, å det er jo enda ei stund til pinseria.

Jo, nå skal du høre. Har du hørt om Stormåsria?
Hvert år 3 mai sies det nemlig er datoen for når stormåsen er fullvoksen, å når det skjer, da kommer Stormåsria. Så slik er det.

Jeg bare elsker gamlingene sine fantastiske værtegn. Jeg lærer noe av dem hele tiden.

Viste du foresten at stormåsen/stormåke eller svartbak som den og heter kan bli hele 20 år gammel??

Men jeg vil ikke ha den til kjæledyr altså, jeg synes den er alt for bråkete og voldsom til det.

Siden vi bor laaaaaangt ute på bygda, har vi ikke noe hundeklubb i nærheten å trene på.
Jeg har gått noen kurs hos nærmeste hundeklubb som ligger en god times kjøring unna, men jeg synes reiseveien er alt for lang til å være med på ukentlig trening når jeg også er småbarnsmor.

Men vi er likevel et lite gjeng med hundeeiere som liker å trene hundene våre ilag. Så vi prøver å møtes hver onsdag for fellestrening. Da sosialiserer vi både oss selv og hundene, og vi får trent hund med større vanskelighetsgrad, da det er om å gjøre at mennesket er mer spennende en di andre dyrene.

Så føler jeg faktisk at jeg selv også får et mye større fokus og er mer målrettet og konsekvent i hverdagstreninga nå når jeg også trener lydighet hver uke. Så fellestrening er for oss bare vinn, vinn, vinn.

Anbefaler absolutt alle som har hund, og også trene sammen med andre hundeeiere. Det behøver ikke være organisert, man kan dele erfaringer, råd og tips med hverandre. Det viktigste er bare å gjøre det. Man får så mye større utbytte av treningen når den gjøres forskjellig. Noen dager alene, noen dager sammen med andre.

 

 

Så oppdaget vi tilfeldigvis at også elgen sto et lite stykke unna å holdt oss under oppsyn.

Mon tro om skogens konge synes hundene våre var flinke eller dumme??

Jeg tror i allefall at hundene helst skulle sett den elgen som ei god elgpølse di kunne fått i belønning, å elgen helst ikke ville vite av hundene i det hele tatt.

Men det er litt kos å se så mange fine dyr i naturen vår hele tiden. Det er litt av magien som hører med livet på landet som jeg elsker.

Her sitter vaktbikkja vår å passer på så ingen skal nærme seg familien ute på tur.

Det var bare det, at hun ikke fikk med seg at bakom henne, mellom buskene, dær lurte det en skummel skapning. En som egentlig skulle vært utdødd for flere tusen år siden, og ingen som lever i dag noen sinne har sett.

Ohæææææ roper lillebror i det han oppdager beistet mellom buskene. Men så tenker han at en slik skapning nokk bare spiser jord fra sandhaugen, og sikkert er veldig tørst på sølevann, så da er han fort i gang med serveringen.

På turen hjem oppdager vi flere skapninger, som er litt mer redde for oss en hva dinosauren var, men som likevel er litt morsomme å se på.

Bare håper di holder seg i fjæra, å ikke kommer på hagebesøk i sommer. Spesielt ikke klokka 4 om natta.

Men di små, med den behagelige søte plystremelodien, di er velkommen på hagefest når som helst .