Med elg på hundetrening?

Siden vi bor laaaaaangt ute på bygda, har vi ikke noe hundeklubb i nærheten å trene på.
Jeg har gått noen kurs hos nærmeste hundeklubb som ligger en god times kjøring unna, men jeg synes reiseveien er alt for lang til å være med på ukentlig trening når jeg også er småbarnsmor.

Men vi er likevel et lite gjeng med hundeeiere som liker å trene hundene våre ilag. Så vi prøver å møtes hver onsdag for fellestrening. Da sosialiserer vi både oss selv og hundene, og vi får trent hund med større vanskelighetsgrad, da det er om å gjøre at mennesket er mer spennende en di andre dyrene.

Så føler jeg faktisk at jeg selv også får et mye større fokus og er mer målrettet og konsekvent i hverdagstreninga nå når jeg også trener lydighet hver uke. Så fellestrening er for oss bare vinn, vinn, vinn.

Anbefaler absolutt alle som har hund, og også trene sammen med andre hundeeiere. Det behøver ikke være organisert, man kan dele erfaringer, råd og tips med hverandre. Det viktigste er bare å gjøre det. Man får så mye større utbytte av treningen når den gjøres forskjellig. Noen dager alene, noen dager sammen med andre.

 

 

Så oppdaget vi tilfeldigvis at også elgen sto et lite stykke unna å holdt oss under oppsyn.

Mon tro om skogens konge synes hundene våre var flinke eller dumme??

Jeg tror i allefall at hundene helst skulle sett den elgen som ei god elgpølse di kunne fått i belønning, å elgen helst ikke ville vite av hundene i det hele tatt.

Men det er litt kos å se så mange fine dyr i naturen vår hele tiden. Det er litt av magien som hører med livet på landet som jeg elsker.

Dinosaur i skogen

Her sitter vaktbikkja vår å passer på så ingen skal nærme seg familien ute på tur.

Det var bare det, at hun ikke fikk med seg at bakom henne, mellom buskene, dær lurte det en skummel skapning. En som egentlig skulle vært utdødd for flere tusen år siden, og ingen som lever i dag noen sinne har sett.

Ohæææææ roper lillebror i det han oppdager beistet mellom buskene. Men så tenker han at en slik skapning nokk bare spiser jord fra sandhaugen, og sikkert er veldig tørst på sølevann, så da er han fort i gang med serveringen.

På turen hjem oppdager vi flere skapninger, som er litt mer redde for oss en hva dinosauren var, men som likevel er litt morsomme å se på.

Bare håper di holder seg i fjæra, å ikke kommer på hagebesøk i sommer. Spesielt ikke klokka 4 om natta.

Men di små, med den behagelige søte plystremelodien, di er velkommen på hagefest når som helst .

 

 

 

Bøvær-Senja

Stranda på Bø synes jeg er veldig fin å dra på innimellom med barn og hund.

 

Vinterhalvåret får hunden ofte løpe fritt her, mens om sommeren har jeg den i langline.

Så øver vi gjerne litt på sitt og bli, eller å passere fremmede mennesker uten å bjeffe.

Lille prinsen får ha med bøtte og spade, så er han super-opptatt med et viktig arbeid bare han forstår. Men han ser gjerne at vi andre løper å fyller opp det vi kan med vann til han.

Store prinsessa vil helst løpe barfot, uansett temperatur, synge alle tonene i fjellet, å få vind i håret.

 

Bøvær på Senja er nokk egentlig aller mest kjent for det merkelige kråkeslottet, og kråkeslott-festivalen. En egen festival for kunst, og kultur. Jeg er personlig ikke så helt inne på kunst-kjendiser, eller noe annet artister en pop-artister, så for meg er den største kjendisen som bruker å være der som jeg vet Moddi (Pål Moddi Knutsen).

Det er utrolig vakkert der, men skal du bade anbefaler jeg å finne en annen strand, her er alltid en del vind, selv hvor godt vær det er ellers.

 

Blir han å ta meg?

Jeg så livet gå i reprise. Er min siste time nå kommet? Tar han meg? Barnet mitt? Eller hunden? Han ser egentlig veldig fredelig ut, akkurat nå i øyeblikket når han sitter der borte. Kanskje har han ikke oppdaget oss enda? Kanskje kan vi snike oss vekk?

Helt siden jeg var lita har jeg vært livredd.
Jeg husker bestefar kom hjem etter en tur med båten en gang, full av blod i hele hode, etter en skikkelig slosskamp med krapylet.

Di er store, og di er små. Di er egentlig litt vakker om di bare holder seg i ro, å tier. Men di er eksperter på å rope høyt å bråkete.

Om du går utendørs i byen eller ved kysten må du ikke ha noe mat åpent, da angriper han i allefall. Det har jeg opplevd mer en en gang.

Men den jeg så i går, den var noe helt uvanlig. Den var så helt sinnsykt svær. På størrelse med havørna. Jeg har sett mange stor-måsa her jeg bor, men denne trodde jeg seriøst først var ei ørn. Jeg turde ikke gå nærmere å ta bilde, så jeg sto på stor avstand å zoomet inn.

Om dere ser på bilde 2, er det en vanlig måse nede til venstre, å den skikkelig skummel stormåke til høyre. Det er en vesentlig forskjell på størrelsen. Er det rart jeg blir redd? Tror heller jeg vil holde 3 tarentella en å være nær den der.

Bygde-ballerina

I 2017 var datteren min 5 år. Vi var på miniferie i Tromsø, hvor vi gikk på kino å så ballerina. Åhh som hun kunne ønske hun også fikk danse ballett. Hun var helt betatt etter filmen, å danset rundt i månedsvis etterpå.

Men noe så fint som en ballett-lærer og ballett-undervisning er som di aller fleste vet, nærmest umulig å oppdrive laaaaaangt ute i bygde Norge. Enda værre i bygde Nord-Norge.

Derfor var overraskelsen svært stor da Senja kulturskole i 2020 kom med tilbud om ballett-undervisning.
Hun var selfølgelig med, dette ville hun.

 

Siden dette har vi vært på flere oppvisninger. Og vi er like begeistret hver gang. Det er helt utrolig hva den søte ballett-læreren greier å lære disse søte jentene.

Denne uka har det vært kulturskole-uke, hvor vi har fått se mange fantastiske talenter. Men høydepunktet var likevel når jeg fikk se min fantastiske lille ballerina på 10 år, som hun strålte av stolthet.

Småbåthavna Skaland

Småbåthavna på Skaland ligger bak butikken, i sentrum av bygda.
Der er det kjempekoselig å gå kveldstur, på solfylte vårkvelder.

 

Her trives både foreldre, barn og hund.
Så har vi vært så utrolig heldige med været, det er jo bare å bli helt forelsket av.

Senja og Nord-Norge er bare helt fantastisk sted å være. Vi har en natur helt for seg selv.

Skaland-Stranda

I dag har været endret seg sikkert 100 ganger. Det var om å gjøre å komme seg ut så snart som mulig da Sola glimtet til, å være nær hjemme når elingene kom.
Derfor ble det nært og enkelt i dag.
Første tur ut ble til Skaland-Stranda. Et barneparadis av en fjæra-tur. Der finnes krabber og tangsprell, det er lang-grunt, og lett å gå.

Ble litt spenning for hunden også, da vi fant en stokk, som vi trente på at hun skulle stå på med alle 4 labbene.

Måtte også stoppe opp å beundre hestehovene i parken litt. Di er virkelig sterke, der di alltid kjemper seg frem i alle slags utrivelige forhold.

Så står di å skinner for oss, liksom smiler av gult.

Tur nummer 2 og 3 ble i egen hage. Fant frem bøtter og spader og diverse annet til prinsen, så da var han i lekeparadiset.
Banker snø i bøtta, tømmer ut, flytter på det, flytter det tilbake. Livet er hærlig…

 

Her var vist en annen tapper soldat i Hagen også..

 

Årstidene i Nord-Norge

Årstidene i Nord-Norge, di er ikke som i resten av værden. Nord-Norge er noe helt for seg selv.

I år varte våren i 4 dager. Det var 2 dager med sol, og 2 dager med regn. Da vi våknet i morges, var vinteren kommet igjen. Nå skal det være vinter helt frem til sommeren.

Vi håper på en god sommer, da varer den i 2 uker. Det blir en uke med sol, og en uke med skyet oppholdsvær. Men det er ikke alltid vi får det, men vi håper.

Resten av sommermånedene har vi snø eller regn. Kaldt og mye vind.

En fin høst varer ofte i 6 dager. Da har vi 3 dager sol, og 3 dager skyet oppholdsvær.

 

Så er det vinteren. Vinteren er veldig lang i nord.

Noen år er det mye snø, godt skiføre, fine akeforhold, og fantastisk snøhulevær.
Snøfresing, snøskuter, og fine snøball-lykter.

Ikke alle liker snømåkingen.

Noen vintre er det lite snø, men mye frost.
Da foretrekker jeg å sitte inne med fyr i ovnen, stearinlys, og sjokolade.

Som du forstår, er årstidene litt annerledes i Nord-Norge. Men vi klager ikke på klimaet. Vi har jo så mye politikk å være missfornøyde med, så været, det må vi bare nyte.

Så mens vår verden raser i snø og sørpeskred, veiene faller fra hverandre, og fiskerinæringen flytter til Sveits for å unngå skatt, så tar vi på ullsokker i sandalene, og pusser sparken så vi ikke skal få flis i ræva den uka vi skal sitte på den i bikini å sole oss.

 

Om å bli god på blogg

Jeg blogget en del for noen år siden, å prøver nå på nytt.
Men det er litt å sette seg inn i, å forstå, å skulle ordne, og å få med seg.

Hva trenger jeg, hva må jeg ordne nå med en gang, og hva kan vente?

Hvor stort vil jeg prøve å gå med bloggen?

Som ny er det ikke alltid like lett å få med seg alt.

 

Det første jeg egentlig burde få i orden, er vell å skaffe meg en datamaskin å blogge fra. Min er ødelagt, så per nå bruker jeg kun mobilen.

Hva jeg har tenkt på: 

-Google analytisk, dette er noe jeg ønsker å få opp å gå, så snart som mulig. Rett å slett fordi jeg er veldig nysgjerrig, og liker å ha en viss kontroll. Det føler jeg at Google analytisk gir. Så kan jeg følge med på hvor mange lesere, på hvilke innlegg, som kommer fra hvilken plattform, osv.

Men hvordan sette opp denne? Jeg finner rett å slett ikke noen god oppskrift på dette, står bare streker over, og at det skal komme en ny løsning?

-Bloglovin? Her får jeg vell bare reklamert for bloggen min og finne andre kule blogger? Som et blogg-samfunn som blogg.no, bare for hele værden?

-metapic, hvor jeg kan lage collage å tjene penger per klikk. Er det egentlig noe man tjener på??

-Blogg-app? Finnes den enda? Har ikke prøvd å Google selv, men husker det fantes en egen app å blogge fra, tilknyttet blogg.no før i tiden.

-Pinterest, om jeg skal lage masse diy innlegg, er dette en super reklamekanal.

Er det noe mere jeg burde tenke på?? Noen som har gode råd?

Steinfjordstranda -Lydighetstrening

  • Sitt-bli-sitt-bli-sitt-bli

Dagens lydighetstrening handlet mest om å bli.
Nadia er i grunn flink å utføre en kommando, bare at hun blir aldri værende i kommandoen. Så om jeg ber henne sitte, så setter hun seg ned, men så reiser hun seg opp igjen like fort.

Sitt-bli

Jeg må nokk påta meg selv mest av skylda for at det er slik, da jeg ikke har vært hverken tålmodig eller konsekvent nokk til at jeg har trent noe mye på dette tidligere.

 

Men nå prøver vi på nytt. Å vet dere hva? Det ser ut til å funke.

Først har vi trent inn sitt. Sier sitt, gir godbit med en gang hun setter seg.

Når kommando sitt, virkelig sitter, går vi videre til trinn 2, som er bli.
Her må man starte i det små, så øke vanskelighetsgraden. Jeg sier sitt, sier bli, teller til 3 inni meg, og da hun enda sitter gir jeg godbit. I begynnelsen var hun ofte på letten før jeg rakk å telle til 2, da har jeg startet på nytt.
Etter hvert funket det fint å telle til 3. da teller vi til 7, så til 10.

Trinn 3 blir med mer forstyrrelse, hva om jeg går unna, hopper litt, kaster godbiter? Også her får jeg henne til å bli værende i sitt til en viss grad, men jeg må ikke gå for langt unna. Men vi øker det gradvis, litt og litt..

 

Så i kveld kom prinsessa hjem. Nadia ble helt tullerusk som hun pleier, med både bjeffing og hopping mot ytterdøra. Jeg ba henne gå på plass, å bli. Pleier aldri å funke.
Men i kveld funket det. Hun gikk i kurven sin, satt der mens prinsessa kom inn, hengte av seg klær, hilser på familien først, så på Nadia.
Ja Nadia var så flink at hun ble fortsatt værende på plassen sin etter å ha hilst også, mens prinsessa laget seg kveldsmat. Jeg ble så Gla og stolt av henne at hun måtte då seg både ei kokt skinke og et hundebein i belønning.

Tenk så hærlig om hun kunne lagt seg i kurven hver gang noen kom innom, å vente til vi hilste på henne?? Det hadde vært mye bedre en bjeffing og hopping når vi kom inn døra.  Tror det er fult mulig, men det krever konsekvent trening fra min side. Vet ikke om jeg har tålmodighet til å alltid være konsekvent, men akkurat nå er jeg motivert.