Jeg så livet gå i reprise. Er min siste time nå kommet? Tar han meg? Barnet mitt? Eller hunden? Han ser egentlig veldig fredelig ut, akkurat nå i øyeblikket når han sitter der borte. Kanskje har han ikke oppdaget oss enda? Kanskje kan vi snike oss vekk?
Helt siden jeg var lita har jeg vært livredd.
Jeg husker bestefar kom hjem etter en tur med båten en gang, full av blod i hele hode, etter en skikkelig slosskamp med krapylet.
Di er store, og di er små. Di er egentlig litt vakker om di bare holder seg i ro, å tier. Men di er eksperter på å rope høyt å bråkete.
Om du går utendørs i byen eller ved kysten må du ikke ha noe mat åpent, da angriper han i allefall. Det har jeg opplevd mer en en gang.
Men den jeg så i går, den var noe helt uvanlig. Den var så helt sinnsykt svær. På størrelse med havørna. Jeg har sett mange stor-måsa her jeg bor, men denne trodde jeg seriøst først var ei ørn. Jeg turde ikke gå nærmere å ta bilde, så jeg sto på stor avstand å zoomet inn.
Måkene kan bli aggressive når de har unger, og jeg gikk alltid med paraply til jobb i den verste tiden når de fik unger. Er så ekkelt når de angriper 🙄 Heldigvis er de ikke like ille her ved sjøen som i byen.
God søndag 🙂
Nei di er bedre ved sjøen. Bortsett fra i di områdene hvor gamlingene mater dem å har di som kjæledyr, dær er di også helt grusomme.
Jeg er en av gamlingene, men mater dem kun nede ved naustet der de er vant til å få fiskeslo når mannen fisker 😄