Småbåthavna på Skaland ligger bak butikken, i sentrum av bygda.
Der er det kjempekoselig å gå kveldstur, på solfylte vårkvelder.
Her trives både foreldre, barn og hund.
Så har vi vært så utrolig heldige med været, det er jo bare å bli helt forelsket av.
Senja og Nord-Norge er bare helt fantastisk sted å være. Vi har en natur helt for seg selv.
I dag har været endret seg sikkert 100 ganger. Det var om å gjøre å komme seg ut så snart som mulig da Sola glimtet til, å være nær hjemme når elingene kom.
Derfor ble det nært og enkelt i dag.
Første tur ut ble til Skaland-Stranda. Et barneparadis av en fjæra-tur. Der finnes krabber og tangsprell, det er lang-grunt, og lett å gå.
Ble litt spenning for hunden også, da vi fant en stokk, som vi trente på at hun skulle stå på med alle 4 labbene.
Måtte også stoppe opp å beundre hestehovene i parken litt. Di er virkelig sterke, der di alltid kjemper seg frem i alle slags utrivelige forhold.
Så står di å skinner for oss, liksom smiler av gult.
Tur nummer 2 og 3 ble i egen hage. Fant frem bøtter og spader og diverse annet til prinsen, så da var han i lekeparadiset.
Banker snø i bøtta, tømmer ut, flytter på det, flytter det tilbake. Livet er hærlig…
Her var vist en annen tapper soldat i Hagen også..
Årstidene i Nord-Norge, di er ikke som i resten av værden. Nord-Norge er noe helt for seg selv.
I år varte våren i 4 dager. Det var 2 dager med sol, og 2 dager med regn. Da vi våknet i morges, var vinteren kommet igjen. Nå skal det være vinter helt frem til sommeren.
Vi håper på en god sommer, da varer den i 2 uker. Det blir en uke med sol, og en uke med skyet oppholdsvær. Men det er ikke alltid vi får det, men vi håper.
Resten av sommermånedene har vi snø eller regn. Kaldt og mye vind.
En fin høst varer ofte i 6 dager. Da har vi 3 dager sol, og 3 dager skyet oppholdsvær.
Så er det vinteren. Vinteren er veldig lang i nord.
Noen år er det mye snø, godt skiføre, fine akeforhold, og fantastisk snøhulevær.
Snøfresing, snøskuter, og fine snøball-lykter.
Ikke alle liker snømåkingen.
Noen vintre er det lite snø, men mye frost.
Da foretrekker jeg å sitte inne med fyr i ovnen, stearinlys, og sjokolade.
Som du forstår, er årstidene litt annerledes i Nord-Norge. Men vi klager ikke på klimaet. Vi har jo så mye politikk å være missfornøyde med, så været, det må vi bare nyte.
Så mens vår verden raser i snø og sørpeskred, veiene faller fra hverandre, og fiskerinæringen flytter til Sveits for å unngå skatt, så tar vi på ullsokker i sandalene, og pusser sparken så vi ikke skal få flis i ræva den uka vi skal sitte på den i bikini å sole oss.
Jeg blogget en del for noen år siden, å prøver nå på nytt.
Men det er litt å sette seg inn i, å forstå, å skulle ordne, og å få med seg.
Hva trenger jeg, hva må jeg ordne nå med en gang, og hva kan vente?
Hvor stort vil jeg prøve å gå med bloggen?
Som ny er det ikke alltid like lett å få med seg alt.
Det første jeg egentlig burde få i orden, er vell å skaffe meg en datamaskin å blogge fra. Min er ødelagt, så per nå bruker jeg kun mobilen.
Hva jeg har tenkt på:
-Google analytisk, dette er noe jeg ønsker å få opp å gå, så snart som mulig. Rett å slett fordi jeg er veldig nysgjerrig, og liker å ha en viss kontroll. Det føler jeg at Google analytisk gir. Så kan jeg følge med på hvor mange lesere, på hvilke innlegg, som kommer fra hvilken plattform, osv.
Men hvordan sette opp denne? Jeg finner rett å slett ikke noen god oppskrift på dette, står bare streker over, og at det skal komme en ny løsning?
-Bloglovin? Her får jeg vell bare reklamert for bloggen min og finne andre kule blogger? Som et blogg-samfunn som blogg.no, bare for hele værden?
-metapic, hvor jeg kan lage collage å tjene penger per klikk. Er det egentlig noe man tjener på??
-Blogg-app? Finnes den enda? Har ikke prøvd å Google selv, men husker det fantes en egen app å blogge fra, tilknyttet blogg.no før i tiden.
-Pinterest, om jeg skal lage masse diy innlegg, er dette en super reklamekanal.
Er det noe mere jeg burde tenke på?? Noen som har gode råd?
Dagens lydighetstrening handlet mest om å bli.
Nadia er i grunn flink å utføre en kommando, bare at hun blir aldri værende i kommandoen. Så om jeg ber henne sitte, så setter hun seg ned, men så reiser hun seg opp igjen like fort.
Jeg må nokk påta meg selv mest av skylda for at det er slik, da jeg ikke har vært hverken tålmodig eller konsekvent nokk til at jeg har trent noe mye på dette tidligere.
Men nå prøver vi på nytt. Å vet dere hva? Det ser ut til å funke.
Først har vi trent inn sitt. Sier sitt, gir godbit med en gang hun setter seg.
Når kommando sitt, virkelig sitter, går vi videre til trinn 2, som er bli.
Her må man starte i det små, så øke vanskelighetsgraden. Jeg sier sitt, sier bli, teller til 3 inni meg, og da hun enda sitter gir jeg godbit. I begynnelsen var hun ofte på letten før jeg rakk å telle til 2, da har jeg startet på nytt.
Etter hvert funket det fint å telle til 3. da teller vi til 7, så til 10.
Trinn 3 blir med mer forstyrrelse, hva om jeg går unna, hopper litt, kaster godbiter? Også her får jeg henne til å bli værende i sitt til en viss grad, men jeg må ikke gå for langt unna. Men vi øker det gradvis, litt og litt..
Så i kveld kom prinsessa hjem. Nadia ble helt tullerusk som hun pleier, med både bjeffing og hopping mot ytterdøra. Jeg ba henne gå på plass, å bli. Pleier aldri å funke.
Men i kveld funket det. Hun gikk i kurven sin, satt der mens prinsessa kom inn, hengte av seg klær, hilser på familien først, så på Nadia.
Ja Nadia var så flink at hun ble fortsatt værende på plassen sin etter å ha hilst også, mens prinsessa laget seg kveldsmat. Jeg ble så Gla og stolt av henne at hun måtte då seg både ei kokt skinke og et hundebein i belønning.
Tenk så hærlig om hun kunne lagt seg i kurven hver gang noen kom innom, å vente til vi hilste på henne?? Det hadde vært mye bedre en bjeffing og hopping når vi kom inn døra. Tror det er fult mulig, men det krever konsekvent trening fra min side. Vet ikke om jeg har tålmodighet til å alltid være konsekvent, men akkurat nå er jeg motivert.
En helt vanlig skade på hunder er kloskader. Derfor er det utrolig viktig å klippe klørne med jevne mellomrom, slik at man unngår at de blir for lange, setter seg fast, og rives av.
Det er derfor lurt å ha en fast rutine på klo-klipp. Jeg klipper klørne på min hund ca hver 2 til 3 uke.
Når hunden er valp er det lurt å klippe enda oftere, men da bare litt i tuppene, slik at valpen blir vant med å bli håndtert.
-Å hunden må roses godt, slik at den alltid forbinder klo-klipp med at nå kommer det noe superdigg. I dag ble belønningen ei grillpølse, sist var det en fylt kong.
I dag var vi desverre ekstra uheldige.
Trodde jo egentlig at hunden min i dag var værdens heldigste, da jeg hadde fri fra jobb, og hun skulle få min fulle oppmerksomhet, uten barna tilstede.
Først hadde vi hjemmespa med klo-klipp, massasje og børsting av pels. Koset oss inne å spiste god lunsj. Så gikk vi oss en tur ut når regnværet tok en pause. Nadia har fått seg en ny boblevest, så hun så jo riktig så stilig ut også i dag.
Men da Prinsessa kom fra skolen, ble likevel Nadia helt hoppende glad, som om hun hadde vært forlatt på vann å brød i ukevis.
Hun både løp og hoppet nedover bakken for å hilse å ta imot.
Da hun hadde roet seg, og vi var på tur opp bakken igjen, så jeg at blodet fosset.
Løftet henne opp å tok henne rett på badet, der jeg først skylte poten under rennende vann, slik at jeg fikk et overblikk over alvorlighetsgraden.
En revet klo kan fort bli veldig alvorlig, å krever veterinærbesøk.
Hell i uhell, var ikke dagens skade så stor og alvorlig som den fort kunne vært. Tror det som har skjedd er at jeg hadde klippet klørne ganske korte, å når hunden hoppet på grusveien har hun riftet/kuttet den opp i tuppen, slik at hun begynte å blø. Å en klo som blør, den blør enormt mye.
Men da det kun var helt på tuppen, smurte jeg blod-stopp pulver på, å tok på henne en potesokk.
Hun var bare så fornærmet da hun måtte ha en potesokk på, at hun gjemte seg under teppe, å så ut som værdens mest triste hund.
Men da kvelden kom og jeg hadde tatt av henne sokken, så logrer hun med halen å er gledelig med på en liten tissetur til.
Å igjen er værden et fint sted å leve.
Jeg er nokk ikke verdens yngste mamma, men slettes ikke den eldste heller.
Flere ganger i vinter har jeg og kjærest sammen med barna gått opp til gapahukene med rattkjelkene, for å kunne suse ned igjen i ei sabla fart.
Det er i grunn litt tungt å gå opp, da det stort sett bærer oppover hele veien. Men det er også en veldig fin trimtur, som vi absolutt behøver.
Gapahukene er vårt svar på postkassetrim. I 10 på topp regnes det som en lett tur.
Største utfordringen for oss er å bestemme seg for hvordan å få opp lillebror. Han trives best å sitte på kjelken, men det er lettere å ha han i bæremeis på tur opp. Samtidig blir bæremeisen litt i veien på tur ned.
Så det blir litt fordeler å ulemper uansett hva vi gjør.
Når vi er på toppen tar vi oss en fin pause, med godt vann å drikke, kanskje en sjokoladebit eller et sukkertøy.
Så suser vi ned på kjelkene. Lillebror sitter foran på mamma eller pappas kjelke. Prinsessa suser ned på egenhånd. Vi får så stor fart at vi må bremse litt, blir rett å slett litt skummelt. Men for hver tur vi har tatt, er farten blitt litt å litt større.
Lurer på om dette er noe jeg og kjærest kommer til å gjøre den dagen barna ikke er med oss?
Vi har det i allefall gøy nå.
Mange har spurt meg, å lurt på, hvordan i all verden kom du til å velge deg en dvergpincher?
Jeg skjønner godt at folk lurer. Det er jo ikke akkurat en hund som lyser MEG.
Men når jeg skulle velge hund, skulle jeg heller ikke velge den til bare meg, jeg skulle velge den til oss, det skulle bli familiehunden.
Jeg ønsket en sporty hund som jeg kunne trene flere ulike kategorier med. En hund som gjerne er med på fjelltur, snuser etter kantarell om høsten, litt agilyty, og en god venn.
Kjærest ønsket en skummel vakthund som sier ifra om det kommer besøk, som er lojal for sine eiere, og liker å leke.
Prinsessa ønsket seg en liten kosehund, hvor hun kunne holde i båndet å få være med på treningen å føle mestring.
Da skulle vi blande en bordercollie, dobermann og dvergpuddel inn i en å samme hund, hva ble det da? Da ble konklusjonen min Dvergpincher.
Så måtte vi velge kjønn.
Ville vi hanskes med løpetid 2 gang i året med blod og husvask, eller ville vi ha markering på alle lyktestolper?
Generelt har jeg best erfaring med tisper. Hannhunder synes jeg er mindre lojale, stikker av hjemmefra når det er tisper i løpetid i nærheten, og vanskeligere å trene vekk markeringsbehovet til. Derfor ble det også tispe.
I løpet av mine nå 3 år med dvergpincher har jeg også gjort meg noen nye erfaringer.
Jeg er veldig positivt overrasket over hvor enkelt det er å få plass til hunden over alt. Selv om prisen på å kjøpe liten hund var veldig høy, er prisen på utstyret vi trenger mye lavere en stor-hund utstyr. Også for-kostnadene er betydelig lavere.
Hun har ikke underpels, så vi må bruke klær ute, hun fryser veldig lett. Di første 2 årene var det nesten umulig å få henne ut av døren om det var snø eller regn. Men det har bedret seg nå, å i vinter var hun gledelig med i både skibakke og akebakke.
Hun røyter nesten ikke i det hele tatt, å krever minimalt med pelsstell.
Jeg kunne ønske hun var enda litt smartere, men hun er absolutt godkjent som hun er.
Vi har kjøpt oss spikertelt på en campingplass ikke så langt unna hvor vi bor.
Jeg vet det er noen som både har hytte og spikertelt laaaaaangt unna hjemplassen, men personlig skjønner jeg ikke hvorfor di ønsker det. Om den er i sånn passelig nær avstand, så tror jeg den vil bli brukt mye mer, og gi mye mer glede, en om det er for langt vekk.
Og jeg gleder meg så helt sinnsykt mye til å «flytte inn» på campingplassen.
Desverre har campingvogna vår fått noen skader på vinterlagringen, som gjør at vi ikke kan flytte inn før den er ferdig på verksted, så i mellomtiden bare drømmer jeg meg bort og lager store planer for hvordan jeg vil ha det.
Kanskje jeg lager litt for store planer en hva vi kan greie å realisere med en 2 åring sammen med oss, men drømmer kan bli virkelig, så det er best å holde på dem.
Bare tenk så koselig det kan bli. Utsiden skal om sommeren bli pyntet opp med blomster i store krukker. Det er på baksiden bygget en ny terrasse, hvor vi kan sitte å spise god mat, med kvelds-sol og fin utsikt over vannet.
På øversiden er morgensolen, hvor vi kan sitte i hver vår stol å nyte en deilig kopp med morgen-kaffe.
Om vinteren skal vi pynte opp med masse koselige lys og lykter.
Inne tenker jeg å male. Men jeg greier ikke helt bestemme meg for hvordan tema jeg vil ha i farger og interiør.
Skal det være blått/hvitt med dekorasjoner fra kysten? Brunt/beige med skogen som tema? Luksuriøst med gull eller sølv? Lyst eller mørkt? Moderne skandinavisk? Rekved tema? Eller skal jeg supertilpasse det til barna med farger og gøyale ting?
Koselig og gøy blir det uansett.
Jeg har sommerfugler i magen, og gleder meg skikkelig til å komme i gang.
Det skal bli så koselig i hytta vår, at vi vil ønske å være der hele tiden.
Di siste årene har vi forelsket oss mer og mer i camping-livet. Det passer liksom så godt sammen med familieliv, og det å ha kjæledyr. Når man i tilegg er glad i friluftsliv i forskjellige former, blir det jo helt perfekt.
Vi startet helt i det små, med ei gammel solifer-86 vogn på 750kg. Den fungerte helt greit når vi var en familie på 3. Men selv da følte vi også at den var i minste laget. Men helt greit som nybegynner vogn.
Fordelen med ei lita vogn er at den er lettere å kjøre med, du har bedre kontroll og oversikt, og kan kjøre den på vanlig bil-seterfikat.
Fordelen med ei gammel vogn er at den er billig å kjøpe, og du behøver ikke være så redd for å ødelegge den.
Men, 3 ble til 4, så vi måtte ha mer plass.
Da ble det ei hobby-vogn i neste størrelse, totalvekt ca 1400kg. Fremdeles mulig å kjøre på kl B. Men i grenseland. Fyller du den opp med brus i Sverige, i tilegg til alt familien trenger på 2 ukers ferie blir det fort overlast.
Ikke dårlig erfaring altså, jeg fikk bare vite.
Derfor mener kjærest vi burde oppgradere enda et hakk. Det, og at det var litt upraktisk å ha spisesalongen i midten av vogna.
Så har vi nå kjøpt oss spikertelt. Har inntrykk av at det nesten ikke er mulig for en familie å vintercampe uten spikertelt.
Kom over et på 8 kvm, på rett plass, med fin utsikt, så da kjøpte jeg det. Tenkte det kunne bli et fint prosjekt. Ei lita hytte som må innredes og dekoreres. Vårt eget -sommerhytta prosjekt, bare at den skal kunne bli brukt om vinteren også.
Men 2 uker etter at jeg kjøpte spikerteltet, fikk kjærest forespørsel om vi ikke heller ville kjøpe et annet spikertelt. Hadde det vært bare et annet hadde svaret vært nei, men her er snakk i enda bedre beliggenhet, enda større, og en god vennepris, så vi er virkelig i tankeboksen på denne. Men vi har ikke fått visning enda, så alt er litt avhengig av hvordan vi ser den på visningen.
Jeg er så sinnsykt spent på hvordan dette skal utvikle seg, å tenker hver dag på hvordan jeg eventuelt vil innrede og dekorere både i campingvogna og i spikerteltet. Tenker på alle episodene av sommerhytta jeg tidligere har sett, å di gøyale prosjektene deres, og hvordan jeg kan viderebringe dette til campingplassen vår. 
