I dag har kjæresten bursdag. Hipp, hipp, Hurra! Hurra!
Men jeg jobber formiddag og han jobber ettermiddag, så denne uka ser vi ikke hverandre. Dermed har jeg lurt litt på hva hyggelig jeg kunne gjøre for han, selv om jeg ikke fikk feire dagen sammen med han.
Jeg er jo etter 14 år som kjærester blitt utrolig glad i den fyren, som er der å støtter meg uansett hvor teit jeg er, eller hvor urettferdig værden er.
Løsningen ble, bak en kake du vet han digger.
Men så digger han aller mest dem kakene jeg behersker aller dårligst.
Men er det ikke det som er litt spennende da? En sikkelig utfordring.
Det ble til at jeg prøvde meg på kvæfjordkake denne gangen. Fulgte oppskriften til det søte Liv.
Men så var det dette med marengs da. Pisk den i glass eller stål, å når du kan holde den opp ned over hodet er den passelig pisket har jeg lært.
Men selv om jeg gjør dette, er det bare 50prosent av gangene jeg føler resultatet blir riktig. Hvorfor det?
Hvorfor faller den så lett sammen med en gang den blir tatt ut av ovnen? Å hvor seig har den lov å bli?
Vell, jeg synes kaka ble veldig god likevell. Den er litt seig, å litt sprø. Er det ikke slik denne kaka skal være?
Men om den hadde holdt seg slik den var inni ovnen? Da hadde den vært et mesterverk.
Neste gang blir den kanskje det. Spesielt om noen har noen smarte triks å dele?
Marengsen er som den er og lever sitt eget liv til tider… av og til knallbra og andre tider helt totalt mislykket – i våre øyne… mens smaken behager de fleste – og kvæfjordkaka er bankers rett og slet 🙂 Den ser god ut!
Sikker på den ble kjempegod 🙂