Pleide du, eller noen i din familie å synge den når du var barn? Mamma sang den ofte til meg når jeg var ute å plukket blomster om sommeren. Sommerblomster/markblomster eller villblomster, forskjellig navn på samme ting.
Søndagsturen i dag ble brukt til å plukke, ikke bare en, men 2 nydelige villblomst-buketter. En til å ha inne, og en ute.
Jeg planlegger noe tyggete trening fremover, men akkurat i dag, så følte jeg for å bare ta det helt piano.
Jeg synes di ble kjempefine, slik jeg har satt dem sammen. Er litt deilig å få bruke den kreative delen av hjernen, å pusle sammen hvilke blomster som skal stå sammen i en bukett. Legge til, plukke ut. Til å begynne med hadde jeg alle samlet, men hjernen min synes det ble for rotete.
Så er det liksom noe så glamorøst med å ha en frisk blomsterbukett stående. Den er liksom et tegn på overflod å velstand.
Noe vakkert, som ikke er nødvendig.
Noe som du har, kun fordi du har lyst.
Så er det jo så romantisk.
Skal du på ferie til din veldig gamle mor, eller bestemor i sommer? Lurer du på hvor grensene går mellom hva som forventes av deg som pårørende og meg som hjemmesykepleie i forhold til oppgaver og ansvarsfordeling? Vil du kanskje gjøre noe men vet ikke helt hva du skal finne på?
Det er ikke alltid like lett å komme langveis ifra, å finne ut at mamma, pappa, eller besteforeldre plutselig er blitt mye svakere og mer hjelpetrengende en di var sist du så dem.
Du har ho hørt at hjemmesykepleien er innom, men hva gjør di egentlig der? Å hva gjør di ikke?
Så virker det kanskje som om mamma ikke forteller deg alt du vil vite? Kanskje vil hun ikke plage deg med sine problemer, du er jo på ferie. Å du vet jo ikke helt hva hun greier.
Du hører at det er helt krise, og mangel på ansatte i hjemmetjenesten. Er det meningen du skal skifte bleier, sette sprøyter, og dusje gamlingen?
Som ansatt i hjemmesykepleie har jeg opp gjennom årene gjort meg noen tanker og erfaringer rundt dette.
Det finnes nokk ikke noe riktig og galt. Alle mennesker er forskjellige, vi greier ulike ting, å tjenesten er også ulik rundt om i landet.
Likevel vil jeg dele med dere noe av hva jeg tenker.
Tips nummer
Spør hjemmesykepleien rett ut. Hvordan er det? Hva kan jeg gjøre? Si hvordan det er. Det er helt ok å si ifra om det er noe du ikke er komfortabel med å gjøre.
Den eldre har kanskje hjemmehjelp, men dette inkluderer ikke rundvask, eller vask av rom som ikke er i daglig bruk. Der forventes det faktisk at du som pårørende vasker gjesterom selv, hjelper til med vindu, tak, vegg, og rundtomkring vasking. Eller hjelper den eldre med å ansette rengjøringsbyrå eller ungdom til å komme å gjøre storvasken.
Vaktmesteroppgaver. Det er alltid en skru som er løs, et bilde som må henges opp, noe som må limes, lyspærer som må skiftes, og noe må repareres. Kan du gå over, gjøre det du har kunnskap til, å hjelpe å finne riktig mann eller kvinne til å gjøre det du ikke kan? Nå når stadig flere bruker både mobil, data og nettbrett er det kanskje enda flere utfordringer med ting som ikke virker helt??
Matlaging. Når pårørende er på besøk over flere dager, kan det være greit å avbestille ferdigmaten fra hjemmesykepleiers matleveranser, å gi gamlingene skikkelig god feriemat, hjemmelaget er alltid best, både middag, dessert, frokost, lunsj, kvelds, og noe godt til kaffen.
Opplevelser. Ta gamlingen med på noe som er gøy. Helst ut av både huset og bygda. Men aller viktigst er at dere gjør noe gøy sammen. Noen vil kanskje sette pris på bytur med frisør og kafé besøk, trilletur i rullestol på gamle trakter, og noen vil være hjemme å spille Ludo.
Handling. Har gamlingene alt di behøver? Kanskje kan du hjelpe dem enten å bestille noe på nett, eller stikke innom kjøpesenteret? Spør hen, og gjør det.
Hagearbeid og Vedlikeholdsarbeid på huset. Kan du gjøre noe? Eller ansette noen?
Økonomi. Har hen bruk for alle ukebladene som kommer hver uke? Noen har bruk for alle og enda flere, andre har mistet både synet og motet. Og hva med alle veldedige organisasjoner som gamlingen aldri greier si nei til? Kan du hjelpe. Er jo synd om di skal miste økonomisk kontroll på sine eldste dager.
Så er det viktig å huske at både gamlinger og pårørende er forskjellige. Noen vil føle seg ukomfortabel om sønnen kommer å hjelper seg med å dusje, andre vil føle det ukomfortabelt å hjelpe mamma på do.
Det er helt greit at vi i hjemmesykepleien tar ansvar for både personlig hygiene, medisiner, og disse tingene som fort kan bli vanskelig.
Men om du og gamlingen er komfortabel med at dere ordner det selv, å kanskje vil ha fri fra oss som kommer hver dag å vekker dere, eller krever at dere er hjemme enda når vi har tid å komme klokka 12, så er det også helt fint.
Noen pårørende tar sine med seg på ferie til langt vekk i stan. Noen synes at å besøke en gretten gammel gubbe i ei helg eller en dag er mer enn nokk om dere skal beholde vennskapet. Noen er av klar mening at di kommer på ferie. Og noen skal gjøre det godt igjen for st di ikke har hadd så mye tid di ønsket til mamma det siste året.
Vi som jobber i hjemmesykepleie har sett alle varianter av både pasienter og pårørende. Vi vet at det som regel alltid er en grunn for at ting er slik di er, selv om ikke alle vil fortelle om det. Å du behøver ikke unnskylde deg for oss. Vi skjønner.
Håper uansett at flest mulig av dere får en kjempefin sommer sammen med di dere er glad i.
Å du, det er helt greit å ikke invitere hjemmesykepleie til familieselskapet deres. Vi har ikke egentlig tid til den slags uansett.
Endelig fikk jeg muligheten jeg har ventet på hele våren. Å luke ugress å plante litt i hagen er ikke så lett å få gjort med en 2 åring som vil leke, en hund som vil trene, en 10 åring som vil ha oppmerksomhet, å en kjærest som vil ha kjærlighet.
Men med 20 grader å strålende sol i dag, fikk plutselig kjærest den geniale ide om at han skulle ta barna med på stranda, så da var det bare å hive seg rundt..
Var å hentet noen planter i drivhuset til mamma i går, så jeg hadde til plan å få dem i jorda.
Men at jeg skulle få luket ugress, å plantet ned alt på samme dag hadde jeg aldri turt å håpe på.
Skulle kanskje vært gjort for lenge siden tenker du kanskje nå, der du sitter sør for polarsirkelen å tror du lever i nord?
Jo, ofte blir dette gjort i mai her jeg bor, men i år har det rett å slett ikke vært mulighet. Har vært for det aller meste bare regn og vått hele våren. Di tørre dagene som har vært har jeg brukt til å rake plenen, på jobb, eller andre oppgaver.
Men nå er det endelig gjort.
Fikk til og med sitte 5 min på veranda med en iskaffe før dem kom hjem igjen.
Da kjente jeg det at jeg virkelig savnet å kunne ta meg en røyk også. Vært røykfri i 2 år, det er for det meste bra, men noen ganger, som i dag, da er det et skikkelig savn..
Men resultatet i hagen ble jeg skikkelig fornøyd med.
Når lillebror blir litt større skal jeg også begynne å dyrke mer selv igjen. Men di prosjektene er foreløpig på pause.
Men en vakker dag, da er det både drivhus og div plantekasser.
Hadde det vært så her fint vær alltid, tror jeg faktisk jeg hadde sett noe enda bedre ut også.
I varmen drikker jeg mye, matlysten er heller dårlig, og det man har lyst å spise er mest bare frukt og grønt.
Mamma, kan jeg få en Hamster? Værsåsnill, jeg skal gjøre dobbelt med husarbeid, ta alt ansvar for den selv, vaske buret 2 gang i uka, og være kjempesnill.
Som mamma må man ofte være den slemme, som setter grenser å sier nei. Den gjerrige som holder hardt på pengeboka. Den strenge, som stiller høye krav.
Når jeg i tilegg er allergisk mot støv som kommer fra sagspon, og kanskje også mot flere dyr (men ikke alle, å uvisst omfang), burde det i denne situasjonen vært enkelt for meg å si nei.
Men som jeg sa til samboer da vi ble sammen.
-Jeg elsker dyr. De aller fleste av dem. Jeg er utdannet agronom, å på daværende tidspunkt jobbet jeg i dyrebutikk. Å noen gang si nei til et dyr, er noe av det vanskeligste jeg kan gjøre.
Å jeg ønsker meg faktisk litt en hamster. Eller en annen gnager, så hvorfor ikke?
Jeg ga henne det svaret som føltes mest riktig ut.
-Det må du nesten spørre pappa om.
Var egentlig overbevist om at han ville si nei. Men da var det for en gangs skyld ikke jeg som var den stygge ulven som sa nei.
Men svaret han kom med var ganske så uventet.
-Jo det går sikkert bra, men er du sikker på at det er en hamster du vil ha? Di kan jo være litt kjedelige.
Hva med en stuegris? En kanin? Ei gås? Eller ei skilpadde?
Oi, Oi, Oi, her fikk hun mye å velge i.
Nå har hun tenkt i snart ei uke, å selv om hun har vært sikker i sin sak flere ganger, er hun enda ikke helt 100 prosent sikker.
Mandag skal hun å pappa til dyrebutikken, så da kan det bli spennende å se hva di kommer hjem med.
Jeg blir nesten glad uansett hva hun kommer hjem med, selv om jeg håper litt på noe mer en annet.
Har foresten sjekket Finn.no først. Liker tanken på å redde et dyr rett før ferien, å synes alle burde vurdere det før di besøker dyrebutikken.
Desverre var det ingen dyr av hennes interesser eller familiens muligheter til salgs i nærområdet. Å som småbarnsmor har jeg ikke tid å kjøre 3-4 timer per vei..
Se for deg scenarioet i et vanlig småbarnsliv.
På mårran finner guttungen flagget fra 17 mai vi enda ikke har rukket å pakke vekk.
Passelig småstressa da klokka går alt for fort, været er grusomt, setter jeg lillebror i baksetet, han nekter å gi fra seg flagget, men roper heller bare Hurra, Hurra, Hurra..
Et stressa mamma-hjerte orker ikke engan prøve å krangle vekk det flagget, kanskje er det uinteressant innen vi har nådd barnehagen, 2 min biltur unna.
Skulle vell egentlig ha gått den korte avstanden, men i dette været, med snø, regn og slafs, orker jeg rett å slett ikke.
Bikkja hopper også i bilen, å vil være med.
Så kjører vi.
1 min unna står en politimann å veiver meg inn. Promille-kontroll.
Har ikke rørt alkohol på 3 år tror jeg, så det var ikke noe problem.
Er egentlig veldig Gla å takknemlig for at di også kommer hit å har kontroll. Når man har små barn, ønsker man gjerne ikke å ha fulle, idioter på veiene.
Men veska, lommeboka, og seterfikatet, det ligger igjen hjemme. Jeg forklarer han at siden jeg bor rett der, å bare skulle rett dit, tok jeg ikke veska med.
Så mens jeg prater så fint jeg greier til politimannen, sitter lillebror i baksetet å roper Hurra med flagget sitt, mens bikkja stemmer i på -Ja vi elsker.
Det gikk heldigvis greit med han politiet fikk jeg inntrykk av, han sa i allefall at han trodde det gikk greit for denne gang.
I 2017 var datteren min 5 år. Vi var på miniferie i Tromsø, hvor vi gikk på kino å så ballerina. Åhh som hun kunne ønske hun også fikk danse ballett. Hun var helt betatt etter filmen, å danset rundt i månedsvis etterpå.
Men noe så fint som en ballett-lærer og ballett-undervisning er som di aller fleste vet, nærmest umulig å oppdrive laaaaaangt ute i bygde Norge. Enda værre i bygde Nord-Norge.
Derfor var overraskelsen svært stor da Senja kulturskole i 2020 kom med tilbud om ballett-undervisning.
Hun var selfølgelig med, dette ville hun.
Siden dette har vi vært på flere oppvisninger. Og vi er like begeistret hver gang. Det er helt utrolig hva den søte ballett-læreren greier å lære disse søte jentene.
Denne uka har det vært kulturskole-uke, hvor vi har fått se mange fantastiske talenter. Men høydepunktet var likevel når jeg fikk se min fantastiske lille ballerina på 10 år, som hun strålte av stolthet.
