Se for deg scenarioet i et vanlig småbarnsliv.
På mårran finner guttungen flagget fra 17 mai vi enda ikke har rukket å pakke vekk.
Passelig småstressa da klokka går alt for fort, været er grusomt, setter jeg lillebror i baksetet, han nekter å gi fra seg flagget, men roper heller bare Hurra, Hurra, Hurra..
Et stressa mamma-hjerte orker ikke engan prøve å krangle vekk det flagget, kanskje er det uinteressant innen vi har nådd barnehagen, 2 min biltur unna.
Skulle vell egentlig ha gått den korte avstanden, men i dette været, med snø, regn og slafs, orker jeg rett å slett ikke.
Bikkja hopper også i bilen, å vil være med.
Så kjører vi.
1 min unna står en politimann å veiver meg inn. Promille-kontroll.
Har ikke rørt alkohol på 3 år tror jeg, så det var ikke noe problem.
Er egentlig veldig Gla å takknemlig for at di også kommer hit å har kontroll. Når man har små barn, ønsker man gjerne ikke å ha fulle, idioter på veiene.
Men veska, lommeboka, og seterfikatet, det ligger igjen hjemme. Jeg forklarer han at siden jeg bor rett der, å bare skulle rett dit, tok jeg ikke veska med.
Så mens jeg prater så fint jeg greier til politimannen, sitter lillebror i baksetet å roper Hurra med flagget sitt, mens bikkja stemmer i på -Ja vi elsker.
Det gikk heldigvis greit med han politiet fikk jeg inntrykk av, han sa i allefall at han trodde det gikk greit for denne gang.
Hurra, Hurra, Hurra!!!!
