Etter å ha sett -Rekviem for Selina, ble leken -Kniven stikker, det jeg skulle tenke mest på i ettertid.
Jeg hadde helt glemt av hele «leken», men husker den når den kom opp i serien.
Var denne leken egentlig bare en nord-norsk greie?
Er det bare en nordlenning som kan finne glede i denne?

Når jeg ser den slik i serien kan jeg absolutt forstå at for en skjør østlending kan hele leken virke både skremmende, groteskt, og ekkelt.
Men i den tiden var dette faktisk ei greie.

Men om du ikke skjønte det, så handlet det om å føle ulike ting på ryggen. Litt som når man på barneskolen skrev forskjellige bokstaver og små ord på ryggen til hverandre å skulle gjette hva.
Så er det deilig å kjenne massasje på en måte på ryggen, her i form av et dikt med litt groteskt innhold. Men jeg kan ikke huske at vi sa diktet med så mørk stemme og grov innlevelse. Ikke helt sikker om vi hadde ordrett det samme diktet hvor jeg bor heller, men husker vi hadde dikt noe ala dette.

Men at leken døde ut, og at jeg nesten helt hadde glemt hele greia, kan jeg i dag forstå altså.
Dere som ikke har vært en del av slike leker må jo tro vi i Nord-Norge var helt sinnsyk når vi kom med slikt.