Mange har spurt meg, å lurt på, hvordan i all verden kom du til å velge deg en dvergpincher?
Jeg skjønner godt at folk lurer. Det er jo ikke akkurat en hund som lyser MEG.
Men når jeg skulle velge hund, skulle jeg heller ikke velge den til bare meg, jeg skulle velge den til oss, det skulle bli familiehunden.
Jeg ønsket en sporty hund som jeg kunne trene flere ulike kategorier med. En hund som gjerne er med på fjelltur, snuser etter kantarell om høsten, litt agilyty, og en god venn.
Kjærest ønsket en skummel vakthund som sier ifra om det kommer besøk, som er lojal for sine eiere, og liker å leke.
Prinsessa ønsket seg en liten kosehund, hvor hun kunne holde i båndet å få være med på treningen å føle mestring.
Da skulle vi blande en bordercollie, dobermann og dvergpuddel inn i en å samme hund, hva ble det da? Da ble konklusjonen min Dvergpincher.
Så måtte vi velge kjønn.
Ville vi hanskes med løpetid 2 gang i året med blod og husvask, eller ville vi ha markering på alle lyktestolper?
Generelt har jeg best erfaring med tisper. Hannhunder synes jeg er mindre lojale, stikker av hjemmefra når det er tisper i løpetid i nærheten, og vanskeligere å trene vekk markeringsbehovet til. Derfor ble det også tispe.
I løpet av mine nå 3 år med dvergpincher har jeg også gjort meg noen nye erfaringer.
Jeg er veldig positivt overrasket over hvor enkelt det er å få plass til hunden over alt. Selv om prisen på å kjøpe liten hund var veldig høy, er prisen på utstyret vi trenger mye lavere en stor-hund utstyr. Også for-kostnadene er betydelig lavere.
Hun har ikke underpels, så vi må bruke klær ute, hun fryser veldig lett. Di første 2 årene var det nesten umulig å få henne ut av døren om det var snø eller regn. Men det har bedret seg nå, å i vinter var hun gledelig med i både skibakke og akebakke.
Hun røyter nesten ikke i det hele tatt, å krever minimalt med pelsstell.
Jeg kunne ønske hun var enda litt smartere, men hun er absolutt godkjent som hun er.
