Å det er ikke første gang heller at jeg har vært den heldige utvalgte. Tidligere har jeg vært tilfeldig utvalgt per Mail.
Denne gangen var det min salgsannonse på lillebrors vognpose, som gjorde at ei barmhjertig kvinne fra Sveits tenkte at jeg var det gode mennesket hun ønsket å donere hele sin store formue til. Hun fant meg på Facebook sin marketplace å tenkte jeg måtte være den rette til å Arve det hele, før hun selv snart går av med døden.
Nå er jo jeg et så snillt å godt menneske som jeg hver dag klarer å være, med god omsorg for både mennesker å dyr rundt meg, så jeg er ikke i tvil om at hvis noen som møtte meg hadde en slik stor formue, så kanskje ville noen dråper ha falt på meg også.
Men, ingen finner det gode mennesket tilfeldig utvalgt på markedsplace!
Nei, om dama hadde vært reel, da ville hun donert formuen sin til Kreftforeningen, eller hun snille sykepleieren eller helseassistenten som hjelper henne hver dag. Eller til legen som behandler henne. Eller nabodama som henter posten til henne når hun ikke greier det selv.
Det finnes så utrolig mange gode mennesker der ute man kan gi pengene sine til. Så at man velger en tilfeldig fremmed fra et annet land på Facebook, det gjør man bare ikke.
Å vet dere hva? Om det faktisk hadde vært reelt, så ville jeg ikke hadd pengene. Det hadde vært fullstendig ufortjent.
Men det er faktisk helt grusomt hvordan dem greier å lure uskyldige mennesker i alle forum nå i dag. Du slipper liksom ikke unna dem uansett.
Å mange mennesker i desperate livssituasjoner, eller bare veldig naive, klamrer seg inn i et håp om at det kanskje denne gangen virkelig er min tur? Å hva om det faktisk er reelt, så går jeg glipp av muligheten?
Er det rart flere sliter med angst-problemer nå i dag? Bare et lite tastetrykk, så kan betingelsene forandre seg totalt å du sitter der med milliongjeld.
Hbordan skal vi egentlig bekjempe denne kriminaliteten?
Nei, da fortjener jeg heller å vinne i Lotto. Eller å få betalt for et blogginnlegg, eller å gå opp i lønn i hjemmesykepleien.
Tenk så fantastisk om kommunen kunne sponset vinterskoene jeg bruker på jobb?
Nei, det er mange ting som kan gjøre meg rik, men ikke hun syke dama fra Sveits.
Å heldigvis, så er jeg mere rik en henne, som har både familie og venner jeg kan dele min rikdom med. Den største skatt i verden kalles familie.
Heldigvis er den maskinelle norsken så inni hampen elendig at de som kan tenkes å gå på noe slikt i våre dager etter alt å dømme ikke vil skjønne stort av hva som er forsøkt kommunisert her *hehe*.
– Men for all del.. Forsøk på å utnytte folks godhet er uansett så ugreit som det kan få blitt.