Denne påska har vi is-fisket.
Det er jo kjempeenkelt og kjempegøy, selv for dem minste barna å stå med et lite hull å fiske med ei søt lita fiskestang.
Perfekt aktivitet for småbarns-familien.
Noe som er litt vanskeligere, det er å holde på barnas tålmodighet mens man venter på napp. Spesielt om det er kald vind ute på vannet.
Hunden som også fryser lett måtte få jakka å sitte på. Sitteunderlaget i ull var ikke godt nokk for henne.
Ja, så må ikke barna være redd hverken agn eller fisk, å foreldrene må ikke være redd for å sløye fisken. Å alle må tørre å smake.
Fikk meg en god latter på akkurat dette, men når barna fikk litt hjelp, og di voksene fikk litt latter, endte det bra.
Om fisken er for liten, så er det om å gjøre å slippe den ut igjen så snart som mulig. Å storfisken, den må spises som den beste delikatesse i verden. Gjerne med smør, salt og pepper. Å det er selfølgelig den som fisket fisken som må spise den.
Å om ikke alle fikk fisk, så fikk alle smake uansett.
Det så ut som ungen sov, og fisket 😀 Man skal tidlig krøkes… heter det 😀
Jeg har aldri isfisket, men det ser ut som en fin aktivitet! Må bare litt tilrettelegging og tålmodighet til. 😉