Når hver dag er fylt med smerter, når energi og overskudd svinner sammen med smertene, du kjenner at du er iferd med å bli den grettene i gata, selv om du alltid tidligere egentlig var en humørspreder.
Jo, dem siste årene har jeg til tider ikke kjent igjen meg selv, når jeg i ren utmattelse har glefset etter folk, for jeg er så sliten av å ha vondt, at jeg ikke greier å holde på høflighetsfraser jeg egentlig er opplært til.
Men smerter etter fødsel, det er jo helt naturlig, det har vell alle? Det går sikkert over etterhvert? Du må bare trene mer, spise sunnere. Slanke deg, å gjøre bekkenbunns-øvelser.
Men når det fremdeles etter 3 år gjør like vont som 2 dager etter fødselen. Når jeg har spist sunt, slanker meg x antall kilo, trener hver dag, å legen fortsetter å svare at jeg bare må trene, da vil jeg gråte.
Jeg har vært i både rønken og MR rønken, dem finner ikke annet en små tegn til artrose.
Jeg har også på jobb i hjemmesykepleie snakket med mange kvinner, med ulik erfaring om smerter i rygg etter fødsel. Noen ble bra men det tok mange år, andre ble aldri bra igjen.
Så hva gjør man egentlig da? Når svaret fra legen nesten er at du bare må ta deg en Paracet å slutte å grine?
Når man nesten får beskjed om at man bare må tåle smertene?
For meg er det slik, at desperate situasjoner, kan føre til ekstreme handlinger. Jeg vil ikke finne meg i å ha like vont gjennom hele livet. Jeg vil ikke godta å bli så utmattet av smertene at jeg ender på nav.
Jeg vil jobbe, være aktiv, være lykkelig, energisk god mamma og kjæreste.
Derfor har jeg nå startet på et studie på naturmedisin. Jeg kan bli naturlege, å behandle meg selv å mine nærmeste, på di punktene hvor moderne medisin ikke hjelper.
Det må da finnes noe der ute som kan gjøre meg bra? Hva tror du?
Det er i allefall foreløpig utrolig spennende, å jeg tenker å dele her på bloggen noe av kunnskapen jeg etterhvert lærer meg.
For jeg har i grunn alltid hadd god erfaring med gamle kjærringer med gode kjærringråd.
Før i tiden var det alltid minst ei kjærring i hver bygd som kunne litt sånn forskjellig. Men disse kjærringene blir det stadig færre av. Så kan jo jeg lære meg å være ei sånn kjærring, det tror jeg er lurt.
