I min familie har det vært tradisjon å gå opp på setra i dalen i Mefjordvær å feire sankt hans.
I riktig gamle dager sto det ei sommerhytte her, hvor min tipp oldemor pleide å være på sommerbeite med dyrene sine.
Det var kjent i heile bygda, at ho Nora lagde nydelig rømmekolle, som di kunne få kjøpe eller bytte til seg der oppe. Hun serverte den med et spesielt brød til har jeg fått høre.
I min barndom husker jeg turene hit sammen med mormor. Her lekte vi i ruinene av den nedbrente hytta. Jeg husker der var en ovn, vi pleide å leke at vi kokte kaffe på.
Mormor fortalte alltid så mange spennende eventyr om huldra som levde her i dalen.
En gang da jeg var liten jente, ble jeg hellig overbevist om at jeg hadde sett huldra vandre forbi på nedsiden av setera.
Jeg husker mamma bare lo, å sa at jeg nokk hadde sett ei kjærring på bærtur, men det synes jeg var rart, for hun jeg hadde sett, hadde jo ku-rompe.
Nå i nyere tid, så har onkel bygd en fantastisk fin gapahuk her. Den kaller vi for Hulderhuken.
Å hit går vi nå å feirer. Eller bare tar oss en trimtur, både sommer og vinter.
Det er den gode gamle dalstien, som jeg helst vil anbefale om du er over 4 år å har balansen i behold.
På denne veien kan du se ønskebuska, som er ei bjørk og ei rogn som er vokst sammen til ei busk. Står du ved denne kan du ønske deg noe.
Så kommer du til hvilesteinen, som er en stein formet som en stol nesten.
Så har vi dynamittveien. Det er steinlagt vei ganske langt opp, litt terreng, så er det lagt klopper (bygd trevei) over et lengere stykke.
Oppi dalen er det fullt av eventyr, og både naturlige og unaturlige skapninger. Her vet du aldri helt hva du møter.
Som du sikkert skjønner, så er dette et spennende sted for oss å feire st.hans.
Håper dere andre også hadde ei fin feiring.
