Årstidene i Nord-Norge, di er ikke som i resten av værden. Nord-Norge er noe helt for seg selv.

I år varte våren i 4 dager. Det var 2 dager med sol, og 2 dager med regn. Da vi våknet i morges, var vinteren kommet igjen. Nå skal det være vinter helt frem til sommeren.

Vi håper på en god sommer, da varer den i 2 uker. Det blir en uke med sol, og en uke med skyet oppholdsvær. Men det er ikke alltid vi får det, men vi håper.

Resten av sommermånedene har vi snø eller regn. Kaldt og mye vind.

En fin høst varer ofte i 6 dager. Da har vi 3 dager sol, og 3 dager skyet oppholdsvær.

Så er det vinteren. Vinteren er veldig lang i nord.

Noen år er det mye snø, godt skiføre, fine akeforhold, og fantastisk snøhulevær.
Snøfresing, snøskuter, og fine snøball-lykter.

Ikke alle liker snømåkingen.

Noen vintre er det lite snø, men mye frost.
Da foretrekker jeg å sitte inne med fyr i ovnen, stearinlys, og sjokolade.

Som du forstår, er årstidene litt annerledes i Nord-Norge. Men vi klager ikke på klimaet. Vi har jo så mye politikk å være missfornøyde med, så været, det må vi bare nyte.

Så mens vår verden raser i snø og sørpeskred, veiene faller fra hverandre, og fiskerinæringen flytter til Sveits for å unngå skatt, så tar vi på ullsokker i sandalene, og pusser sparken så vi ikke skal få flis i ræva den uka vi skal sitte på den i bikini å sole oss.

Jeg er nokk ikke verdens yngste mamma, men slettes ikke den eldste heller.

Flere ganger i vinter har jeg og kjærest sammen med barna gått opp til gapahukene med rattkjelkene, for å kunne suse ned igjen i ei sabla fart.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er i grunn litt tungt å gå opp, da det stort sett bærer oppover hele veien. Men det er også en veldig fin trimtur, som vi absolutt behøver.

Gapahukene er vårt svar på postkassetrim. I 10 på topp regnes det som en lett tur.

Største utfordringen for oss er å bestemme seg for hvordan å få opp lillebror. Han trives best å sitte på kjelken, men det er lettere å ha han i bæremeis på tur opp. Samtidig blir bæremeisen litt i veien på tur ned.
Så det blir litt fordeler å ulemper uansett hva vi gjør.
Når vi er på toppen tar vi oss en fin pause, med godt vann å drikke, kanskje en sjokoladebit eller et sukkertøy.

Så suser vi ned på kjelkene. Lillebror sitter foran på mamma eller pappas kjelke. Prinsessa suser ned på egenhånd. Vi får så stor fart at vi må bremse litt, blir rett å slett litt skummelt. Men for hver tur vi har tatt, er farten blitt litt å litt større.

Lurer på om dette er noe jeg og kjærest kommer til å gjøre den dagen barna ikke er med oss?
Vi har det i allefall gøy nå.