I dag var absolutt vanskeligste dag på fargeutfordringa tror jeg?
Med bare tanken kunne jeg ikke komme på et eneste grønt plagg i skapet mitt.
Derfor hadde jeg egentlig lagt dagen i dag litt ifra meg, å tenkt at den må jeg svare på, på annet vis. Kunne jeg gjemt meg bak ei busk å sakt at dagens antrekk heter grantre? Eller kunne jeg kle lillebror i grønt, å sakt han er jo en del av meg? Eller skulle jeg låne militæruniformen til kjærest??
Jeg tok meg en skikkelig dyp-dykk i klesskapet, der jeg til slutt fant denne militærgrønn-aktige buksa, som da ble mitt svar i dag.
Med ei svær busk og noe gress i bakgrunnen ble jo bildet ganske så grønt.
I dag fikk jeg prinsessa til å være fotograf. Da var det visstnok veldig viktig hvordan jeg sto med beina. Den ultimate måten, som hun har lært på ballett, det var ikke jeg myk nokk til, men jeg måtte gjøre det nest beste, å det var å ha fotene formet som en L.
Lurer på hvordan ideer hun vil komme med den dagen vi åpner for sosiale media til henne??
Da er det vell både fotokurs og modell kurs fra henne..
Skal du på ferie til din veldig gamle mor, eller bestemor i sommer? Lurer du på hvor grensene går mellom hva som forventes av deg som pårørende og meg som hjemmesykepleie i forhold til oppgaver og ansvarsfordeling? Vil du kanskje gjøre noe men vet ikke helt hva du skal finne på?
Det er ikke alltid like lett å komme langveis ifra, å finne ut at mamma, pappa, eller besteforeldre plutselig er blitt mye svakere og mer hjelpetrengende en di var sist du så dem.
Du har ho hørt at hjemmesykepleien er innom, men hva gjør di egentlig der? Å hva gjør di ikke?
Så virker det kanskje som om mamma ikke forteller deg alt du vil vite? Kanskje vil hun ikke plage deg med sine problemer, du er jo på ferie. Å du vet jo ikke helt hva hun greier.
Du hører at det er helt krise, og mangel på ansatte i hjemmetjenesten. Er det meningen du skal skifte bleier, sette sprøyter, og dusje gamlingen?
Som ansatt i hjemmesykepleie har jeg opp gjennom årene gjort meg noen tanker og erfaringer rundt dette.
Det finnes nokk ikke noe riktig og galt. Alle mennesker er forskjellige, vi greier ulike ting, å tjenesten er også ulik rundt om i landet.
Likevel vil jeg dele med dere noe av hva jeg tenker.
Tips nummer
Spør hjemmesykepleien rett ut. Hvordan er det? Hva kan jeg gjøre? Si hvordan det er. Det er helt ok å si ifra om det er noe du ikke er komfortabel med å gjøre.
Den eldre har kanskje hjemmehjelp, men dette inkluderer ikke rundvask, eller vask av rom som ikke er i daglig bruk. Der forventes det faktisk at du som pårørende vasker gjesterom selv, hjelper til med vindu, tak, vegg, og rundtomkring vasking. Eller hjelper den eldre med å ansette rengjøringsbyrå eller ungdom til å komme å gjøre storvasken.
Vaktmesteroppgaver. Det er alltid en skru som er løs, et bilde som må henges opp, noe som må limes, lyspærer som må skiftes, og noe må repareres. Kan du gå over, gjøre det du har kunnskap til, å hjelpe å finne riktig mann eller kvinne til å gjøre det du ikke kan? Nå når stadig flere bruker både mobil, data og nettbrett er det kanskje enda flere utfordringer med ting som ikke virker helt??
Matlaging. Når pårørende er på besøk over flere dager, kan det være greit å avbestille ferdigmaten fra hjemmesykepleiers matleveranser, å gi gamlingene skikkelig god feriemat, hjemmelaget er alltid best, både middag, dessert, frokost, lunsj, kvelds, og noe godt til kaffen.
Opplevelser. Ta gamlingen med på noe som er gøy. Helst ut av både huset og bygda. Men aller viktigst er at dere gjør noe gøy sammen. Noen vil kanskje sette pris på bytur med frisør og kafé besøk, trilletur i rullestol på gamle trakter, og noen vil være hjemme å spille Ludo.
Handling. Har gamlingene alt di behøver? Kanskje kan du hjelpe dem enten å bestille noe på nett, eller stikke innom kjøpesenteret? Spør hen, og gjør det.
Hagearbeid og Vedlikeholdsarbeid på huset. Kan du gjøre noe? Eller ansette noen?
Økonomi. Har hen bruk for alle ukebladene som kommer hver uke? Noen har bruk for alle og enda flere, andre har mistet både synet og motet. Og hva med alle veldedige organisasjoner som gamlingen aldri greier si nei til? Kan du hjelpe. Er jo synd om di skal miste økonomisk kontroll på sine eldste dager.
Så er det viktig å huske at både gamlinger og pårørende er forskjellige. Noen vil føle seg ukomfortabel om sønnen kommer å hjelper seg med å dusje, andre vil føle det ukomfortabelt å hjelpe mamma på do.
Det er helt greit at vi i hjemmesykepleien tar ansvar for både personlig hygiene, medisiner, og disse tingene som fort kan bli vanskelig.
Men om du og gamlingen er komfortabel med at dere ordner det selv, å kanskje vil ha fri fra oss som kommer hver dag å vekker dere, eller krever at dere er hjemme enda når vi har tid å komme klokka 12, så er det også helt fint.
Noen pårørende tar sine med seg på ferie til langt vekk i stan. Noen synes at å besøke en gretten gammel gubbe i ei helg eller en dag er mer enn nokk om dere skal beholde vennskapet. Noen er av klar mening at di kommer på ferie. Og noen skal gjøre det godt igjen for st di ikke har hadd så mye tid di ønsket til mamma det siste året.
Vi som jobber i hjemmesykepleie har sett alle varianter av både pasienter og pårørende. Vi vet at det som regel alltid er en grunn for at ting er slik di er, selv om ikke alle vil fortelle om det. Å du behøver ikke unnskylde deg for oss. Vi skjønner.
Håper uansett at flest mulig av dere får en kjempefin sommer sammen med di dere er glad i.
Å du, det er helt greit å ikke invitere hjemmesykepleie til familieselskapet deres. Vi har ikke egentlig tid til den slags uansett.
Gult er kult. Hva tenker dere om fargen gul egentlig?? Jeg forbinder fargen veldig med påske. Så når jeg kler meg i noe gult, føler jeg meg som en påskekylling..
Synes det var best å ta bildet utenfor jobb i dag, dere ser, den gule garasjen, å di gule smørblomstene som er spredd rundt.
Er jo nesten som man blir litt mer munter av alle fargene vi omgir oss med denne uka.
Kunne vi kanskje hadd en lik utfordring når det gjelder mat? Spis en appelsin??
Jo, jeg er egentlig glad i å bruke farger, så dette kan jeg jo være med på tenkte jeg.
Men så var det å ta bildene da. Jeg er helt ærlig helt elendig på å ta selfier, å synes i grunn aldri at noen greier å ta bilde av meg der jeg blir så vakker som jeg egentlig fortjener å være på et bilde. Eller som jeg noen dager føler meg.
Men jeg fikk da til et bilde i rosa likevel.
Jeg har denne rosa militæraktige tank-toppen som jeg synes er veldig fin på godværsdager å bruke.
Rosa er en absolutt favorittfarge i livet. Den gjør meg munter, å får meg til å føle meg feminin. Den er skarp, men kan også være dus. Å den får meg til å tenke på deilige blomsterdufter.
Men jeg er ikke så glad i rosa klær. Jeg bruker helst bare rosa tilbehør.
Rosa klær, får meg i grunn veldig lett til å føle meg som en rosa gris. Spesielt når jeg også er litt rosa av sola. Da føler jeg meg som en smålubben rosa julegris..
Men jeg omgir meg ellers gjerne med alt som er rosa altså.
Som kaffekoppen prinsessa kjøpte meg en gang når hun var på miniferie med mormor.
Den nyter jeg gjerne morgenkaffen min i..
Ha ei fargerik uke, å takk for at du stakk innom bloggen min 🙂
Endelig fikk jeg muligheten jeg har ventet på hele våren. Å luke ugress å plante litt i hagen er ikke så lett å få gjort med en 2 åring som vil leke, en hund som vil trene, en 10 åring som vil ha oppmerksomhet, å en kjærest som vil ha kjærlighet.
Men med 20 grader å strålende sol i dag, fikk plutselig kjærest den geniale ide om at han skulle ta barna med på stranda, så da var det bare å hive seg rundt..
Var å hentet noen planter i drivhuset til mamma i går, så jeg hadde til plan å få dem i jorda.
Men at jeg skulle få luket ugress, å plantet ned alt på samme dag hadde jeg aldri turt å håpe på.
Skulle kanskje vært gjort for lenge siden tenker du kanskje nå, der du sitter sør for polarsirkelen å tror du lever i nord?
Jo, ofte blir dette gjort i mai her jeg bor, men i år har det rett å slett ikke vært mulighet. Har vært for det aller meste bare regn og vått hele våren. Di tørre dagene som har vært har jeg brukt til å rake plenen, på jobb, eller andre oppgaver.
Men nå er det endelig gjort.
Fikk til og med sitte 5 min på veranda med en iskaffe før dem kom hjem igjen.
Da kjente jeg det at jeg virkelig savnet å kunne ta meg en røyk også. Vært røykfri i 2 år, det er for det meste bra, men noen ganger, som i dag, da er det et skikkelig savn..
Men resultatet i hagen ble jeg skikkelig fornøyd med.
Når lillebror blir litt større skal jeg også begynne å dyrke mer selv igjen. Men di prosjektene er foreløpig på pause.
Men en vakker dag, da er det både drivhus og div plantekasser.
Hadde det vært så her fint vær alltid, tror jeg faktisk jeg hadde sett noe enda bedre ut også.
I varmen drikker jeg mye, matlysten er heller dårlig, og det man har lyst å spise er mest bare frukt og grønt.
Hva koster det å kjøpe seg Marsvin med alt tilbehør på dyrebutikk er det noen som har spurt meg.
Jo, et Marsvin kostet jo «bare» 650kr. Men så må man jo kjøpe 2. Så må man ha bur, hus, mat, bunnmateriale, osv.
Jo, alt dette trenger du om du skal ha Marsvin. Anbefaler derfor å helst kjøpe brukt på Finn.no om dere har mulighet. Det hadde ikke vi. Derfor ble sluttsummen for innkjøp av Marsvinene på hele 5000kr.
Det var langt dyrere en jeg hadde trodd og forutsett, enda har vi ikke kjøpt noe luksus vi egentlig kunne vært foruten.
I tilegg til dette kommer jo også månedlige utgifter til høy, pellets og bunnmateriale. Og råvarer direkte fra familiens kjøleskap beholdning. Og det kan oppstå veterinær utgifter.
Å ha kjæledyr er slettes ikke en gratis hobby. Nå får vi bare håpe prinsessa på 11 år er like glad i dyr som mammaen hennes er.
Så har jeg jo også oppfordret til hjemmedyrkede mat nå i sommer, så vi sparer mest mulig penger, da jeg ser at di vil spise godt disse dyrene.
Vi bor jo på landet, å har stor hage, så dyrene burde i allefall kunne få ferskt godt gress hver dag gjennom sommeren.
Litt sent å begynne å plante grønnsaker nå kanskje? Vi får ta det som neste sommers prosjekt.
Som jeg skrev i forrige innlegg, skulle prinsessa få velge seg et nytt kjæledyr.
Var i utgangspunktet hamster hun ønsket seg, men da pappa luftet muligheten for større dyr måtte hun gå litt i tankeboksen.
Vi har jo hadd en del hamstere, så det kunne jo være spennende å prøve noe nytt.
Etter å ha sjekket både Finn.no og vår lokale dyrebutikk for hva slags dyr som var tilgjengelig å velge seg, falt valget til slutt på Marsvin.
Det ble 2 gutter, som skal hete Prince, og Leon.
Prince er den lyseste av dem, han er helt glatt i pelsen, tykkest og latest.
Leon er den mørke. Han har 2 virvler i pelsen, som gjør at han ser litt bustete ut, han er litt mere ernærgisk, og ifølge prinsessa er han også tøffere.
Vi har aldri hadd Marsvin før, men di virker veldig spennende, så det blir sikkert gøy.
Lillebror synes også det er spennende, men han vil ikke holde dem, han vil bare stryke mens vi holder.
Hunden vår derimot, hun er super sjalu, å vet ikke helt om hun vil spise dem eller leke med dem. Det kan bli spennende å se om hun roer seg mer rundt dem etterhvert, det håper jeg.
Mamma, kan jeg få en Hamster? Værsåsnill, jeg skal gjøre dobbelt med husarbeid, ta alt ansvar for den selv, vaske buret 2 gang i uka, og være kjempesnill.
Som mamma må man ofte være den slemme, som setter grenser å sier nei. Den gjerrige som holder hardt på pengeboka. Den strenge, som stiller høye krav.
Når jeg i tilegg er allergisk mot støv som kommer fra sagspon, og kanskje også mot flere dyr (men ikke alle, å uvisst omfang), burde det i denne situasjonen vært enkelt for meg å si nei.
Men som jeg sa til samboer da vi ble sammen.
-Jeg elsker dyr. De aller fleste av dem. Jeg er utdannet agronom, å på daværende tidspunkt jobbet jeg i dyrebutikk. Å noen gang si nei til et dyr, er noe av det vanskeligste jeg kan gjøre.
Å jeg ønsker meg faktisk litt en hamster. Eller en annen gnager, så hvorfor ikke?
Jeg ga henne det svaret som føltes mest riktig ut.
-Det må du nesten spørre pappa om.
Var egentlig overbevist om at han ville si nei. Men da var det for en gangs skyld ikke jeg som var den stygge ulven som sa nei.
Men svaret han kom med var ganske så uventet.
-Jo det går sikkert bra, men er du sikker på at det er en hamster du vil ha? Di kan jo være litt kjedelige.
Hva med en stuegris? En kanin? Ei gås? Eller ei skilpadde?
Oi, Oi, Oi, her fikk hun mye å velge i.
Nå har hun tenkt i snart ei uke, å selv om hun har vært sikker i sin sak flere ganger, er hun enda ikke helt 100 prosent sikker.
Mandag skal hun å pappa til dyrebutikken, så da kan det bli spennende å se hva di kommer hjem med.
Jeg blir nesten glad uansett hva hun kommer hjem med, selv om jeg håper litt på noe mer en annet.
Har foresten sjekket Finn.no først. Liker tanken på å redde et dyr rett før ferien, å synes alle burde vurdere det før di besøker dyrebutikken.
Desverre var det ingen dyr av hennes interesser eller familiens muligheter til salgs i nærområdet. Å som småbarnsmor har jeg ikke tid å kjøre 3-4 timer per vei..
