Polarlykke Lykken i livet kommer med en logrende hale

Det er alltid sunt å utfordre hjernen med å prøve ut nye ting, å lære seg noe nytt.

Så når min tålmodighet nå var over, jeg har strikket en lest som jeg har holdt på med siden påske, med verdens værste valg av både garn og mønster, følte jeg for å la det bli me å være bare en lest, å hive meg på et mindre prosjekt.

Bladde litt i gamle hobby-blader, og fikk etter hvert ide om å hekle en serviettring til jul.
Var oppskrift også i det ene ukebladet mitt, men da jeg ikke kan hekle forstår jeg heller ikke oppskriften.
Så jeg gjorde som ungdom flest, jeg googlet meg frem til en video.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

https://www.garnstudio.com/video.php?id=1757&lang=no

Etter å ha prøvd bare en liten stund, fikk jeg frem et resultat.
Personlig synes jeg dette er di morsomste prosjektene. Di som man kan bli ferdig med på en dag. Da blir man jo ikke helt ferdig i hodet før selve prosjektet er ferdig.
Så må jeg lage noen flere da, blir kanskje litt rart å bare pynte en serviett til jul, men disse var lekende lette, så det skal gå fint.

Kjempefin måte å bruke opp restegarn også på dette.

Kanskje hekling kommer til å bli min nye store hobby fremover?

Jeg har denne nydelige dørkransen som jeg omdekorerer til hver årstid. Jeg elsker gjenbruk, å har hadd denne i masse år. Den er fin å stikke blomster å planter inn i, å passer dermed perfekt for gjenbruk.

Nå nærmer julen seg, høstplantene som har stått i begynte å visne, så nå tenkte jeg det passet fint i dag å gjøre den juleklar.

Jeg har en egen pose hvor jeg samler på blomsterdekorasjoner og diverse greiere som jeg tenker kan være fin å bruke om igjen, så jeg henter frem, og av dagens inspirasjoner ble det da til denne søte julekransen ❤️

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Synes dompap i midten gjorde underverker.

Var også i skogen å plukket litt granbar å pynta rundt med.

Har også vært på tanken om jeg skal snurre ei lyslenke rundt, men lurer på om det kanskje blir litt for mye da?

Å stoppe opp på akkurat passende mengde pynt er noen ganger litt vanskelig.

Er det flere som lager dørkransen sin selv?
Er du begynt med julepyntingen enda?

Organiserer du hverdagen din? Hvordan gjør du det for å sikre deg at du husker alle di avtalene som finnes? Føler du at du utnytter tiden din godt nokk? Hvorfor?

Jeg pleide å være spontan, uorganisert og litt smårotete. Dette er egenskaper som aldri har gjort meg noe som helst vondt. Jeg lærte tidlig i livet at vi gjør det beste ut av situasjonen slik den er, det ordner seg som regelt for snille piker uansett. Å det gjør jo det.

Om jeg glemmer å ta med ligther eller fyrstikker når jeg skal på tur, så må jeg spise pølsa kald. Er jeg for sein til bussen så kommer jeg for sein til en avtale også. Om jeg spiser matpakka mi med en gang jeg starter på jobb, istede for frokost hjemme, ja da blir jeg veldig sulten på slutten av arbeidsdagen.
Men det meste går jo bra.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men så fikk jeg meg en kjæreste som ikke synes det går bra. Som ikke tar ting like lett. Som liker å være velorganisert og planlegge godt.
Vi kræsjer ofte.

For han er turen og dagen helt øydelagt om jeg, vi eller han har glemt noe.
Så jeg prøver så godt jeg kan å respektere at jeg ofte har ansvar for mer en bare meg selv i livet og hverdagen nå. Prøver å lære barna våre å gjøre det beste av situasjonen, at det går bra. Men jeg gjør mitt beste også for å organisere familielivet.

Så da er løsningen i stor grad å skrive det ned. For om jeg ikke skriver det, så er det veldig lett for at jeg glemmer noe.
Å jeg har jo betydelig mer å huske på nå når jeg lever i et familieliv en før når jeg bare hadde meg.

Så hverdagen er fylt inn i en kalender. Hvordan jobber vi, tannlegetime, møter, osv.

Men så er det også alt annet.
Nå skriver jeg liste over oppgaver som skal gjøres i forkant ulike aktiviteter. Hva ønsker hver og en til jul, fra hvem, og hvem skal få julegaver hos oss.
Hva skal gjøres hjemme nå før jul? Hva skal vaskes og hva skal bakes.
Og hvem skal gjøre det?

Om man skriver det ned på ei liste, så blir alt litt lettere.
Så sier alltid kjæresten at han må vite hva han skal gjøre om jeg forventer at han skal bidra. Så om han bare får ei liste over oppgavene så skal han gjøre mer. 🙏

Så nå skal jeg skrive ei skikkelig velorganisert liste over oppgaver å gjøre før jul.

Jeg digger Halloween 🎃

Ikke fordi jeg synes det er bra å skremme noen, eller å gjøre knep som kan ødelegge, skade eller å såre.

Men jeg digger det sosiale med Halloween. Jeg synes det er kult når både barn og voksne kler seg ut, drar på Halloween-fest, eller går fra dør til dør.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den barnslige gleden ved å pynte inngangspartiet så skummelt og stilig som mulig.

Eller å se hvordan naboen, venninna, en kollega, eller en annen bekjent har gjort sin innsats for å skremme barna i nabolaget.

Hos oss har vi hadd fest på ungdomshuset til di minste barna, mens di eldste har vært å gått fra dør til dør, å etterpå gått hjem til hun ene venninna med størst kjellerstue.

Jeg digger å teste ut oppskrifter å pynte Halloween-kaker. Hva er den perfekte smaken av Halloween? Er det bare søtt? Eller litt krydder? Gulrotkake-smak? Eller sjokolade?
Kan det bli for mye edderkopper?

Ønsker dere alle en videre Happy Halloween 👻

God helg, og god natt 😊

Ps! I dag er det 15 år sia kjæresten satte seg på kne og fridde til meg. Vi er enda lykkelige forlovet 🥰

Kan man bo i et rødt eller mørkebrunt tømmerhus ved havet? Eller i et lyseblått og hvitt hus på fjellet?

Det enkle svaret er ja, det bestemmer man jo helt selv. Men, er det kanskje hundre gode grunner for at di mørke varme bygningene ofte havner på fjellet? Og di lyse lette bygningene ved havet?

Jeg som alltid har bodd ved havet tenker først å fremst at saltet som kommer fra havet ikke vil vises like godt på ei lys bygning som på ei mørk. Og kanskje på grunn av flere insekter i skogen er bygningene der mørkere? For å skjule fluebæsj? Eller kanskje er det for at det er så kaldt på fjellet at man henter varme til bygningene i fargevalg? Mens di lyse sjøhusene gir oss en sval sommer?
Når trendene er slik og alltid har vært slik, tenker jeg at det finnes sannsynligvis slike naturlige årsaker, gjennomtenkt eller ei. Men det er alltid et sort får i en hvit saueflokk, så noen vil nokk alltid prøve å skille seg ut.

Men hva er fargetrendene på husene i byen da? Der burde jo ikke disse tingene spille noen rolle. Men mye eksos og veistøv gjør det kanskje praktisk å velge grått? Og ja, jo mer jeg tenker over det, så er byhus ofte grå i en eller annen form. Hvit med gråtoner , blågrå, mørk gråsvart, grått.

Men hvor viktig er det for det inntrykket man får av ditt hus hvilken farge det har? Og hvilket inntrykk ønsker vi å gi verden når dem står på utsiden å ser vårt hus? Og hvor viktig er fasaden for vår trivsel i vårt hus?

Her tror jeg det blir opp til hver og en av oss å svare. Men det er likevel noen klassiske svar som. Peker seg ut.

1. Velstand. Jeg vil at huset mitt skal vise at jeg er en velstående, skikkelig person.
2. Varme. Jeg vil alle skal føle at dem kommer hjem når dem kommer til meg. Vi har et varmt og koselig hus.
3. Moderne. Vi vil gjerne vise at vi henger med i tiden, vi er noen kule folk.
4. Særegent. Vi ønsker å skille oss ut fra allmennheten, være annerledes, være noe mer.
5. Rent og enkelt. Her hos oss får du luft, det er rent og ryddig.
6. Kunstnere, faller i en helt egen gruppe men en million undergrupper av forskjellige stilarter, masse farger, og spennende løsninger.

Så er det formen på bygningen da. Kan man trives med feil form på huset sitt?
Personlig har jeg aldri likt tanken på firkanter. Jeg liker ikke hverken hus eller biler som er formet som pappesker. Jeg synes gamle hus med flere tilbygg i ulike former og størrelser gjør alt mere spennende. Jeg synes det viser vekst og fremgang. Alle hus har vell stort sett startet som et rektangel, men noen har utviklet seg til å bli så mye mer. Det er sjarmerende.
Samboeren min derimot, han liker fine rette linjer. At alt passer sammen, ser ryddig og synkront ut.

Jeg kunne også tenke meg store panoramavinduer ned mot havet, men kan godt droppe vinduene rundt omkring.
Han liker mange små vinduer så han har utsikt rundt hele huset.

Belysning.

Skal man ha mange små varme lys så det ser koselig ut, eller skal man ha store lyskastere så man ser godt når man er ute å måker snø om vinteren? Er det viktig?

Som du sikkert skjønner, planlegger vi å snart gjøre noe med vår fasade, og tankene suser om hva man burde tenke på? Hva er viktig å prioritere? Hva er viktig for meg? Hvilket inntrykk vil jeg gi til verden? Er jeg inne på alle lure tanker eller er det noe jeg glemmer om fasaden? Hva tenker du?

Har du noen gang skrevet ei såkalt bucket-list? Ei liste med dine mål og drømmer for resten av livet? Jeg tror di fleste av oss har gjort det.

-Om du noen gang vil at en drøm skal gå i oppfyllelse, må du først ha en drøm.
-Flere, jo bedre…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ble sittende å se på filmen -Ei liste for livet på Netflix nå i går kveld, å begynte å mimre over listene jeg har skrevet opp gjennom årene.

Noen av målene mine har jeg også greid, noen har jeg gått litt bort ifra, og noe har jeg tilføyd.

Hva jeg har gjort:
Utdannelse, seterfikat, bil, mann, barn, hus, hund, å flytte til Senja.

Ganske standard mål for di fleste kanskje, men for meg betyr disse også veldig mye. Det er kjernen til alt godt i livet mitt. Men jeg forstår også hvorfor noen ikke ønsker dette.

Hva jeg ikke lengere har lyst til?
-Min største drøm var en gang å hoppe i fallskjerm ut av et helikopter, og å hoppe i strikk. Jeg har hengt i fallskjerm etter en båt, men det var ikke spennende nokk da jeg var 16 år. Men etter at jeg fikk barn har lysten på denne type action helt forsvunnet, og blitt erstattet med høydeskrekk som jeg da ikke hadde før.
Rart hvordan frykten for døden kommer når man blir foreldre. Før jeg fikk barn var jeg ganske så fryktløs egentlig.

Jeg hadde også en drøm om å kjøpe meg et småbruk å bli bonde. Men når jeg gikk landbruksskole og lærte om virkeligheten, ble drømmen borte. Jeg ønsket meg 20 kuer, men skal det være lønnsomt må jeg ha 200. Med 200 kuer på en bonde greier du ikke beholde den samme dyrevelferden. Så nå er drømmen mer endret til å slutte å spise kjøtt. Skulle jeg få meg et småbruk, så blir det å dyrke økologisk. Og starte med bier, det er kult.

Hva som gjenstår:

-Tattovering. Jeg greier bare ikke bestemme meg for hvordan den skal se ut? Symbol? Barn? Hund?
-Lære meg samisk

-Gå på Blåmann (Fjell på Kvaløya).
-Skrive ei bok

-Reise til Skottland å se på di utrolige steinsirklene som er der.
-Lære meg å padle i elvekano

-Gå Senja på langs.

Det er jo også utrolig mange plasser til som jeg kunne tenke meg å reise til. Jeg burde jo kanskje lage meg en egen liste over reiser jeg vil ut på.
Samme med fjell jeg ønsker å bestige, turer jeg ønsker å oppleve.

Håper min liste var inspirerende for noen, lag deg en strålende dag.

Om noen hadde fortalt meg for 20 år siden, at en gang i fremtiden ville jeg komme til å dra på bibiloteket hver eneste uke, både for å leke med barna, men også for at jeg selv elsker å være der, ja da hadde jeg aldri trodd på dem.
Bibilotek før i tiden var ei stille bygning med ei sur gammel kjærring, og masse kjedelige bøker.

Jeg vet ikke om dere har det like fint over alt, eller om det bare er vi som er kjempeheldig, men bibiloteket vårt er en av dem beste stedene å være på en regnværsdag, både for barn og voksene.
Det er ei smilende dame, både stille og bråkete områder, både sosialt og fredelig.

Og ett tonn med spennende og inspirerende bøker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hos oss er bibiloteket en sosial arena, hvor vi møter naboer, venner og bekjente.

Di minste barna bygger med duplo, leker litt med små dukke-figurer, og bader i bøker og eventyr.

Di større barna møtes å spiller kort eller brettspill, diskuterer sine ting, å kan henge sammen inne. Det var ikke i min tid at det var koselig for ungdom å møtes på biblioteket, men det er en kjempefin arena for ungdommene nå i dag, og dem er faktisk veldig gla for at dem har dette tilbudet.

Di voksene kan sette seg i en behagelig lenestol for seg selv å lese, eller sette seg i det rommet med sofa for å prate med hverandre.

Så er det jo alt det lesestoffet. Bøker i alle sjangere, strikkeoppskrifter og matoppskrifter. Drama, krim og romaner. I krig og kjærlighet.

Med jevne mellomrom skjer det også små og større eventer. Foredrag, temakvelder eller boklanseringer. Alle er velkommen.

Om det er et event der, hender det også at ungdomsskole-elever som vil tjene penger til klassetur stiller opp å selger kaffe og kaker. Da kommer det ekstra mange folk dit, for da er det enda mer sosialt.

Her kan du også få hjelp til det som er vanskelig på det store internettet. Enten du spør bibliotekaren eller en annen bekjent.

Og har du ønske om ei bok dem ikke har, så kan dem sikkert skaffe deg den.

Ikke at jeg låner bøker så ofte, jeg foretrekker i stor grad lydbøker. Men jeg liker å se, å bla, å bare være der.
Så liker barna å være der, å se, å bla, å leke.

Men i dag fant jeg ei bok med noen strikkeoppskrifter jeg kanskje vil prøve, så i dag lånte jeg ei bok.

Er alle bibliotek slik? Eller er det bare en lokal trend?

Ny måned, og nye muligheter til å bygge opp livet til å bare bli enda bedre.
Om man setter seg enkle mål for hver måned, blir det lettere å også få gjort noe.
Bryt litt ut av hverdagens faste mønster, gjør noe nytt, fullfør noe som allerede er startet, å opplev noe spennende eller gøy.

Bare fantasien setter grenser, anbefaler alle å skrive en liten plan for kommende måned. Prøv, se hva som skjer..

I April skal jeg:

1. Få tømt telefonen for bilder over på datamaskin.
2. Finne meg og Starte et nytt strikkeprosjekt
3. Ta et spennende kurs om velferdsteknologi på jobb
4. Lære meg ei ny setning på Samisk
5. Blogge hver uke

Så, hva skal du gjøre i April? Har du en plan? Eller liker du å ta det som det kommer?

Skal jeg begynne å skrive en takketale for hver måned som har gått? Takknemlighet dyrker jo positivitet og glede har jeg lært, så det å sette seg ned å reflektere å være takknemlig skal være en veldig smart ting å gjøre.

Men så tenkte jeg, Mars.. Den starta med influensa, å den høyeste feberen jeg har hadd i voksen alder. Så endte mars med at lillebror ligger med spysjuka og foreldrene føler seg kvalme.
En sikkelig sykdoms-måned med andre ord.

Men så går jeg gjennom kamera-rullen, å der har jo skjedd så mye koselig.

-Jeg var på venninne-date på kino, og tok oss en milkshake etterpå, å pratet ut om alt vi hadde på hjertet.
-Vennine-besøk, med middag og barna kunne leke sammen.
-En tur innom campingen, rattkjelke og slalom.
-Fullført strikkeprosjekt jeg starta i januar. Tok meg jo kun 3 mnd å få ferdig ei lua (hahaha).
-Skitur i lysløypa med lillebror, i fantastisk vær.

-Slutta å spise svin, økt fokus på kosthold.
(anbefaler -What the health, på Netflix).

-Fått meg ny strikka-genser fra mamma

-Fått 200 fiskekaker fra mamma

Så var det noen fantastiske lyspunkt denne måneden også. Tusen takk til Mars, med lunefullt vær, og en meget varierende helse.
Mange fine minner, noen nydelige bilder.

Etter å ha sett -Rekviem for Selina, ble leken -Kniven stikker, det jeg skulle tenke mest på i ettertid.
Jeg hadde helt glemt av hele «leken», men husker den når den kom opp i serien.
Var denne leken egentlig bare en nord-norsk greie?
Er det bare en nordlenning som kan finne glede i denne?

Når jeg ser den slik i serien kan jeg absolutt forstå at for en skjør østlending kan hele leken virke både skremmende, groteskt, og ekkelt.
Men i den tiden var dette faktisk ei greie.

Men om du ikke skjønte det, så handlet det om å føle ulike ting på ryggen. Litt som når man på barneskolen skrev forskjellige bokstaver og små ord på ryggen til hverandre å skulle gjette hva.
Så er det deilig å kjenne massasje på en måte på ryggen, her i form av et dikt med litt groteskt innhold. Men jeg kan ikke huske at vi sa diktet med så mørk stemme og grov innlevelse. Ikke helt sikker om vi hadde ordrett det samme diktet hvor jeg bor heller, men husker vi hadde dikt noe ala dette.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men at leken døde ut, og at jeg nesten helt hadde glemt hele greia, kan jeg i dag forstå altså.
Dere som ikke har vært en del av slike leker må jo tro vi i Nord-Norge var helt sinnsyk når vi kom med slikt.